Hvordan øker du sorteringsgraden i et stort kjøpesenter med høy aktivitet og 120 leietakere – uten å gjøre avfallshåndteringen mer kompleks? Store bygg gir store avfallsstrømmer. På ALTI Gulskogen har en ny avfallsplan, digital registrering og systematisk oppfølging gitt bedre kontroll og høyere sorteringsgrad.
ALTI Gulskogen er blant de største sentrene i Buskerud-regionen og i ALTI-porteføljen, både når det gjelder areal, omsetning og besøk. Med mange leietakere og høy aktivitet gjennom hele året oppstår betydelige avfallsmengder, deriblant:
- 203 tonn papp
- 130 tonn restavfall
- 90 tonn matavfall
- 24 tonn plast
- 9 tonn metall
For driftsleder Raymond Lerskallen handler avfallshåndteringen om struktur, tydelige føringer og systemer som gjør det enkelt å gjøre riktig, også i perioder med høyt trykk.
Fakta om ALTI Gulskogen
- Beliggenhet: Drammen
- Areal: ca. 55 000 kvm
- Butikker: 120
- Ansatte: ca. 1200
- 22 avfallsfraksjoner (+ ukjent avfall)
- Seks miljøstasjoner
- Strategisk plasserte beholdere i fellesområdene
Ny avfallsplan ga økt kildesorteringsgrad
I 2024 ble det etablert en ny avfallsplan for senteret. Tidligere var avfallshåndteringen preget av manuell registrering og mindre tydelig struktur i miljøstasjonene, noe som gjorde det krevende å få full oversikt over avfallsstrømmene.
Med en mer systematisk tilnærming og bedre datagrunnlag har sorteringsgraden økt fra 69,60 prosent i 2023 til 72,34 prosent i 2025. Det er allerede et høyt nivå for et kjøpesenter.
– Målet vårt er å nå 80 prosent kildesorteringsgrad. Det er ambisiøst, men da har vi noe å strekke oss etter. Vi kan ikke senke garden nå, forteller Lerskallen.
Les mer: Slik måler du effekten av avfallsløsningen
Strategiske grep og forbedringer i fellesområdene
Publikum kan sortere restavfall, papir og plast i fellesområdene. Sammenlignet med tidligere løsninger er det markant færre beholdere nå enn før, ifølge Lerskallen:
– Vi hadde for mange beholdere og de sto for tett. Nå har vi færre, men mer strategisk plasserte beholdere ved fem innganger, knutepunkter og utendørs på torgområdet, uten at det har gitt mer forsøpling rundt om på senteret eller ute på torget.
Det er en jobb som gjenstår for å øke sorteringsgraden blant besøkende, da mye fremdeles havner i restavfallet.
– Planen videre er å forbedre løsningen, blant annet ved å inkludere beholdere for matavfall, poengterer Lerskallen.
Strukturerte miljøstasjoner for leietakere
For leietakere og ansatte er løsningen mer omfattende, men tydelig strukturert. Senteret har totalt seks miljøstasjoner (A, B1, B2, B3, C og D), og 22 avfallsfraksjoner. I A, C og D finnes beholdere for plast, papp og papir, mens B-stasjonene også håndterer flere avfallstyper, inkludert EE-avfall og annet spesialavfall.
Det er særlig ett tiltak ved avfallsløsningen som skiller seg klart ut. For å sikre mest mulig rene fraksjoner, skal alt restavfall nå kastes på én miljøstasjon:
– Alle ansatte må til B3 for å bruke restavfallskomprimatoren. På denne måten får vi større synlighet og kontroll over restavfallet. Det er et klart bevisst tiltak for å redusere restavfallsmengdene også, sier Lerskallen.
Kjøpesenteret har også valgt å forenkle plastsorteringen. Selv om klarplast og plastfolie kan gi bedre økonomisk uttelling, er volumene ikke store nok til at det forsvarer flere separate plastfraksjoner. I stedet samles all plast i én fraksjon, noe som gir en mer effektiv og praktisk løsning i hverdagen.
I tillegg har senteret en egen beholder for «ukjent avfall». Dersom ansatte er usikre på hvor noe skal sorteres kan de plassere det i denne, og vaktmester går deretter gjennom og sorterer avfallet riktig.
Datadrevet avfallshåndtering i praksis
Sorteringsgraden styres av faktiske, målbare data. Derfor ble veieløsningen Carrot etablert i de seks miljøstasjonene i forbindelse med innføringen av ny avfallsplan. Miljøstasjonene fungerer nå som registreringspunkter der leietakerne veier og registrerer avfallet via Carrots app.
For å redusere friksjon i hverdagen har de også en «backup» hvis registreringsenheten er nede. Ansatte kan skanne en QR-kode i appen og registrere direkte på mobil.
Lerskallen er også opptatt av at tallgrunnlaget skal være etterprøvbart:
– Det vi kan måle, kan vi forbedre. Vi skal ikke gjøre oss bedre enn vi faktisk er og registrerer derfor kun presise data. Det er kun dokumenterbare tall, blant annet på paller via SmartRetur, som kan løfte sorteringsgraden ytterligere.
Samtidig brukes Norsk Gjenvinnings statistikk- og rapporteringsverktøy Engage aktivt:
– Engage gir oss enkel tilgang til totalvolum, sorteringsgrad og fraksjonsfordeling. Det gjør det lettere å styre utviklingen, sier Lerskallen.
Effektiv tømming reduserer både kostnader og klimaavtrykk
Logistikk og transport er også en del av datagrunnlaget og det er der de største besparelsene ligger, både økonomiske og klimamessige.
– Vi tenker først og fremst bærekraft i det meste vi gjør. Når vi sørger for at komprimatorene er så fulle som mulig ved tømming, reduserer vi antall transporter. Samtidig jobber vi for å øke sorteringsgraden, slik at mindre havner i restavfall. Begge deler bidrar til lavere kostnader og mindre miljøbelastning, sier Lerskallen.
1 200 ansatte må forstå systemet
Det skal være enkelt å forstå hvor avfallet skal. ALTI Gulskogen satser stort på holdningsendringer og forankring hos ansatte, gjennom opplæring og kurs.
– Å få så mange ansatte i et så stort bygg til å sortere riktig til enhver tid er i seg selv en utfordring. Når det ansettes vikarer og tilkallingshjelp rundt høytidene, eller det oppstår større mengder avfall ved butikkrenoveringer, blir det mer krevende å sikre riktig sortering, forteller Lerskallen.
Derfor må alle nyansatte gjennom et skreddersydd e-læringskurs i sirkulærøkonomi, utviklet i samarbeid med Norsk Gjenvinning.
Opplæringen vedlikeholdes gjennom faste rutiner, tydelig informasjon i butikkene og på miljøstasjonene med:
- store fraksjonsplakater
- oversiktskart
- merking på alle beholdere
- detaljer om registreringsløsningen
Kjøpesenteret følger opp butikksjefene tett, da de også har et ansvar for å sikre at alle ansatte håndterer avfallet riktig og i henhold til gjeldende regelverk.
Les også: Slik bygger vi avfallsløsninger for virksomheter med mange avdelinger
Praktisk driftsledelse gir resultater
For å holde trykket oppe, også i mer krevende perioder, har Lerskallen tatt et uvanlig, men effektivt grep:
– Jeg lovte butikksjefene at hvis ikke sorteringsgraden tok seg opp, skulle jeg sette opp en ekstra kontorpult nede ved restavfallskomprimatoren, ler han.
Og han holdt det han lovet.
– Dette handler så klart om bevisstgjøring, og ikke kontroll. Når vi tar en titt på restavfallet og ser hva som egentlig kunne blitt sortert, lærer folk fort.
Les mer: Derfor kan en avfallsanalyse være lønnsom for bedriften
Tett samarbeid med Norsk Gjenvinning
ALTI Gulskogen har endret på store deler av avfallsløsningen allerede, benyttet seg av e-læringskurs og bruker digitale verktøy flittig. Det har ført til at sorteringsgraden har økt gradvis de siste årene og utviklingen går i riktig retning.
Det har altså ikke handlet om enkeltstående tiltak, men om en helhetlig omlegging av strukturen med støtte fra Norsk Gjenvinning.
– Det er lav terskel for å kontakte vår kontaktperson Laila Tufte. Norsk Gjenvinning har vært på tilbudssiden, og vi får god oppfølging og rådgivning, det er det ingen tvil om. Nå fortsetter vi det systematiske arbeidet og gir oss ikke før vi når 80 prosent, avslutter Lerskallen.
Spørsmål og svar
