Den globale sirkularitetsgraden faller, og i Norge er vi nede på 2,4 prosent. Dette er dystre tall når vi vet at jordens naturressurser ikke lenger er tilstrekkelige til å dekke behovene. På toppen av dette treffer en ny geopolitisk situasjon oss, hvor tilgangen på kritiske varer begrenses. Vi har imidlertid muligheten til å gjøre noen grep.

EPS og XPS kan gjenvinnes i det uendelige. Likevel blir store volumer av det vi best kjenner som isopor, transportert fra kjøpesentre og byggeplasser til avfallsmottak og brent. En ny maskin skal bidra til økt bærekraft og gjenvinne mer enn 500 tonn årlig.

Gjenvinning av bygningsglass skal få et løft med den nye samarbeidsavtalen mellom bransjen og Norsk Gjenvinning. Bakgrunnen er to pilotprosjekter der returglasset blir hentet på byggeplass for gjenvinning til glassvatt. Dette gir bærekraft et konkret innhold og viser at det nytter.

Endringer i avfallsforskriften fra 1. januar 2023 betyr at de fleste norske bedrifter må ha løsninger for å kildesortere både mat- og plastavfall. Verken brødskiver eller plast skal i søppelbøtta. Hensikten er å redusere restavfallet og øke andelen som går til materialgjenvinning.

2020 var det beste året for gjenvinning av vrakbiler i Norge, og biloppsamlingsplassene økte både gjenvinningsgraden og materialgjenvinningsgraden. Norske produksjonsbedrifter er avhengig av dette metallet, som i bygg og anlegg. Samtidig blir gjenvinningen stadig mer utfordrende.

Bygg- og anleggsbransjen står for 25 prosent av alt avfallet som oppstår i Norge, og i snitt blir 40 prosent av dette avfallet gjenvunnet til nye materialer. Ved årsskiftet til 2020 kom EU-kravet om at 70 prosent av avfallet fra denne bransjen skal materialgjenvinnes. Dette har av de fleste blitt ansett som nærmest umulig. Samtidig har Norsk Gjenvinning jobbet strukturert over lang tid, for nettopp å skape de løsningene som trengs for at kravet skal være mulig å nå.