Vi er vant til å tenke på avfall som et problem, noe vi vil bli kvitt. Men egentlig er det jo råvarer. Og råvarer har en verdi. To globale trender gjør at avfall blir stadig mer attraktivt.
I Store Norsk Leksikon defineres råvarer slik: «råvarer, råstoff, varer som nyttes som grunnlag for industriell produksjon». Når vi studerer råvarer ned på fiber- eller molekyl-nivå kan vi ikke se forskjell på det som er nytt (jomfruelig) og det som har vært brukt som bildeler eller kjøkkenglass.
Men holdningene våre er veldig forskjellige. Søppel lukter, ser ekkelt ut. Nye råstoffer eller varer er attraktive, verdifulle.
Glemmer avfallet
Vi er fullt klar over at varene vi kjøper oftest er produsert helt andre steder i verden. Vi har etterhvert lært oss å være opptatt av leverandørkjeden for produktene. Bedriftens kopipapir skal være produsert på en ansvarlig og skikkelig måte, med lavest mulig påvirkning på miljø og samfunn. Vi har antagelig også stilt krav om det i innkjøpet og kanskje valgt produkter som følger en merkeordning (viktig å gjøre, fordi det gir næringslivet insentiver til å tilby mer bærekraftige produkter og tjenester).
Samtidig som vi har god kontroll på kopipapiret som kjøpes inn, glemmer mange at papiret har en sirkulær verdikjede hvor papiravfall blir resirkulert som råvare som benyttes til produksjon av nytt papir. Prisene følger svingningene i finansmarkedene, og avfallet kjøpes og selges i internasjonale markeder. For eksempel står Celsa for verdsettelsen av skrapjern, mens Euwid gir referanseverdier for papp og papir. Akkurat som for nye råvarer er priser styrt av etterspørsel og kvalitet og en rekke andre faktorer.
Les også: Hvilken verdi har stål og metaller? »
Knapphet på råvarer
Det er fortsatt et godt stykke igjen til vi har velfungerende markeder for handel av alle resirkulerte råvarer, men når stadig flere ser verdien og råvaren, fører det til at bransjen, og dermed også markedene blir mer profesjonelle.
To globale trender gjør at jeg tror avfall blir stadig mer attraktivt:
- Kombinasjonen av velstandsvekst og økt befolkning gjør at verdens økosystemer er under kraftig press. Det fører til at flere konkurrerer om de råvarene som er tilgjengelige. Flere steder i verden ser vi allerede at det blir mer begrenset tilgang på jomfruelige råvarer. Enten på grunn av at økosystemene ikke fungerer, eller fordi råvarene blir vanskeligere tilgjengelig, mer kostbare å utvinne.
Sink, for eksempel, er en viktig bestanddel i smart-telefoner. Det finnes prognoser som sier at tilgangen på sink vil bli betydelig mindre rundt 2025, og i praksis vil vi gå tomme for sink rundt 2030 (kilde: http://visual.ly/born-2010-how-much-left-me)
- Globalt øker avfallsmengdene eksponentielt, og Verdensbanken anslår at globale avfallsmengder vil tredobles innen 2100.
Store mengder avfall er selvsagt en stor samfunnsutfordring, særlig i områder som er tett befolket eller mangler infrastruktur. Men fordi jomfruelige råvarer blir knappere, vil det bli mer attraktivt å utnytte avfallet.
Industrien ser mulighetene
Mange industribedrifter har allerede gode erfaringer med å utnytte avfall som råvare. For eksempel Hydro som tar imot aluminiumsemballasje av alle slag og produserer ny aluminium – med hele 95 prosent lavere energiforbruk. Eller papp-emballasje som skipes med ledig returtransport til Kina og blir nye esker til varene vi kjøper.
Og gevinsten kommer i form av unngått utvinning, unngått prosessering og unngått forbrenning eller deponi. Det reduserer både vannforbruk og utslipp av klimagasser. Denne artikkelen på tu.no viser blant annet fordelene ved gjenvinning av plast.
Avfall = råvare
Når vi tenker på avfall som råvare, er det kanskje lettere å godta at det sendes ut i verden? Og når industrien kan lykkes med foredling, spiller det liten rolle om råvarene kommer fra en gruve eller en container. De praktiske utfordringene er som regel håndterbare. Jeg tror den største barrieren ligger i holdningene.
I Norsk Gjenvinning ser vi på oss selv som en leverandør av råvarer og brensel. Visjonen vår er at avfall blir løsningen på fremtidens ressursproblem. Etter å ha lest dette ser du kanskje med nye øyne på avfallet i bedriften eller under kjøkkenbenken?
NB! Husk at det er et mylder av lover og forskrifter som regulerer eksport og transport og håndtering av avfall. Her kan du lese om hva du bør passe på for å sikre etterlevelse i hele verdikjeden »
Jeg anbefaler også guiden vår til miljøriktige og effektive avfallsløsninger som kan lastes ned her:
