Slik sikrer du riktig håndtering av tekstilavfall i henhold til nye krav

Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal ifølge avfallsforskriften sørge for separat innsamling av utsortert:

• matavfall
• plastavfall
• papp- og papiravfall
• glass- og metallemballasjeavfall
• park- og hageavfall
• tekstilavfall

Når det gjelder plast- og tekstilavfall gjelder plikten kun det som kan klargjøres til ombruk eller materialgjenvinnes.

For å lykkes med kildesorteringen må bedriften ha et system for kildesortering, bruke de nasjonale sorteringsmerkene og ha en god og tydelig kommunikasjon. Programmet Sortere på jobb hjelper deg å få på plass en velfungerende kildesorteringsløsning, som er lett å bruke for alle involverte.

Tekstilutfordringen

Hvert år kaster nordmenn 49 000 tonn klær, tekstiler og sko i restavfallet – omtrent ni kilo per person. Det anslås at rundt halvparten av våre brukte tekstiler havner i restavfallet og går til forbrenning. Under en prosent av det som samles inn til ombruk selges i Norge, det meste eksporteres.

Forbrenning av klær og tekstiler fører med seg store klimagassutslipp, samtidig som vi taper muligheten for ombruk og materialgjenvinning. Dette skal de nye kravene bidra til å snu om på, både i private hjem og i virksomheter.

Tekstiler er den avfallstypen som har flest søk på Sortere.no, og både innbyggere og bedrifter lurer på hva de skal gjøre med tekstilavfallet.

Se video: I dag snakker vi om sirkulærøkonomi

Bevar, reparer og bruk det du har

Det beste vi kan gjøre for å redusere mengden ødelagte klær og tekstiler er å redusere forbruket. Klær av god kvalitet har lengre levetid og kan minske behovet for å kjøpe nytt. Bevar, reparer og bruk det du har om igjen – det mest bærekraftige plagget er det du allerede har i skapet.

Enklere kildesortering av tekstiler med nye sorteringsmerker

Mange synes det er utfordrende å skille mellom tekstiler som kan ombrukes og tekstiler som er avfall. Vi har ulike oppfatninger av hva som egner seg til ombruk, samtidig som tilstanden på klær og tekstiler vi ønsker å kvitte oss med varierer. Riktig og tydelig informasjon om avfallstyper er derfor helt nødvendig for at kildesortering skal fungere i praksis.

I løpet av høsten 2024 gjennomførte LOOP en prosess sammen med aktører i avfalls- og gjenvinningsbransjen og ideelle tekstilinnsamlere som Fretex, UFF og Kirkens Bymisjon. Sammen etablerte vi felles definisjoner av klær og tekstiler til ombruk og materialgjenvinning med tilhørende sorteringsmerker.

Målet med prosessen var å kommunisere et forståelig system for å redusere usikkerhet og gjøre det enklere for folk og bedrifter å skille mellom brukbare og ødelagte klær og tekstiler.

Prosessen og samarbeidet resulterte i tre nye avfallstyper og tilhørende sorteringsmerker for tekstilavfall:

• Brukbare klær og tekstiler. Rene og tørre klær og tekstiler som er hele eller lette å reparere og som kan brukes igjen til samme formål
• Ødelagte klær og tekstiler. Rene og tørre klær og tekstiler som er utslitte, hullete, flekkete, eller som av andre årsaker ikke kan brukes om igjen til samme formål
• Brukbare sko. Rene og tørre sko i par som er hele og kan brukes som de er
  
  

Illustrasjon fra LOOP: Sorteringsmerker for tekstiler

Mer informasjon om de enkelte avfallstypene og hvordan du håndterer de både hjemme og på jobb, finnes på sortere.no.

Alle sorteringsmerkene kan fås ved å fylle ut skjemaet på sorteringsmerker.no, eller ved å henvende deg til din avfallsleverandør.

Les mer: Slik har den nye nasjonale merkeordningen påvirket kildesorteringen

Mye vil fortsatt gå til forbrenning og energigjenvinning

Det finnes ordninger for materialgjenvinning av tekstiler, men foreløpig er de fleste av disse i begrenset omfang. De nye kravene til utsortering krever at vi er åpne om at nedstrømsløsningene fortsatt er under utvikling og at mye fortsatt vil gå til forbrenning. I 2025 innfører EU et utvidet produsentansvar for tekstilprodusenter, noe som forhåpentligvis vil bidra til å få fart på sirkulariteten for tekstiler.

I LOOP jobber vi sammen med avfalls- og gjenvinningsbransjen for at det skal bli enklere å kaste mindre og sortere mer, blant annet gjennom å tilrettelegge for felles Sorteringsmerker, nasjonal og lokal sorteringsveiledning og engasjerende undervisningsopplegg.

Dersom vi skal få til overgangen til en sirkulær økonomi, trenger vi både lovverk, økonomiske insitamenter og praktisk tilrettelegging for folk og bedrifter. Først da får vi et godt system som både gjør det enkelt å kildesortere, som sørger for at produktene som settes på markedet faktisk kan gjenvinnes og at nye produkter lages med gjenvunne råvarer.