Restavfall: Fra usortert avfall til energi og nye råvarer

Restavfall er det som blir igjen når alt annet avfall er sortert ut. Heldigvis minsker restavfallet i takt med strengere miljøkrav og økte avgifter, og stadig mer av det gjenvinnes. Men hva skjer egentlig med restavfallet etter at det forlater bedriften eller gjenvinningsstasjonen?

Restavfallet går under lupen i mottakskontrollen

Restavfall kommer inn fra både private husholdninger via miljøstasjoner og næringsliv via innsamlingsløsninger. Når det ankommer et mottaksanlegg, går alt restavfallet gjennom en grundig kontroll for å sikre høy kvalitet på materialene som går videre til energi- eller materialgjenvinning.

Uønskede materialer fjernes

Det er avgjørende å sortere ut alt som ikke tilhører restavfallet. Det gjelder særskilt det som klassifiseres som farlig avfall, inkludert:

• maling
• olje
• kjemikalier
• batterier (som kan medføre stor brannfare i produksjonen)
• elektronikk og gassflasker (som kan medføre stor eksplosjonsfare i produksjonen)

Andre, ikke-brennbare materialer, sorteres også ut. Det inkluderer stein/jord, isolasjon, glass og gips.

Gjenvinnbare ressurser hentes ut

Videre i prosessen skilles stål, metaller, plast, trevirke, papp og papir ut for materialgjenvinning.

Resterende restavfall og aske kontrolleres

Restavfallet som er igjen etter mottakskontroll og sortering, kvernes ned. I løpet av denne prosessen fjernes stål med magneter. Når avfallet er energigjenvunnet ved forbrenning går asken gjennom en ny sorteringsprosess for å hente ut potensielle rester av stål og verdifulle metaller, som blir plukket ut og sendt videre til materialgjenvinning.

Finn ut mer: Hva kan kastes i bedriftens restavfall?

Hva brukes restavfallet til?

For at restavfall skal kunne utnyttes best mulig, jobber NG Downstream (Norsk Gjenvinnings markeds- og tradingdivisjon) med å sikre riktige avtaler med mottakere av både brensel og resirkulerte materialer. Dette inkluderer logistikk, eksport- og importtillatelser, samt kvalitetskontroll på materialene som selges videre.

To måter restavfall behandles på:

Energigjenvinning: Det meste av restavfallet går til forbrenning, der det omdannes til fjernvarme og strøm.

Materialgjenvinning:

• Plast sorteres i ulike kvaliteter, granuleres og brukes i nye plastprodukter
• Stål og metaller smeltes om til nye råvarer
• Gips sendes til fabrikk og renses til rent gipspulver som kan brukes i nye gipsplater
• Glass renses og knuses til rent pulver som brukes i ny isolasjon hos Glava
• Papp og papir sorteres ut i ulike kvaliteter og sendes deretter direkte til fabrikker for produksjon av nye emballasje- og papirprodukter

Hvorfor blir restavfall dyrere?

Nye skatter og avgifter gjør det stadig dyrere å levere usortert avfall til forbrenning, noe som gjør det lite lønnsomt å kaste alt avfall i restavfallet:

• EU/ETS-kvotesystemet og årlig økning av CO₂-avgiften frem mot 2030. Det er nå en direkte kostnad for å forbrenne avfall for energigjenvinning.
• Myndighetene legger opp til at det skal lønne seg å sortere. I offentlige anbud er det nå et krav om at bærekraft og klima vektes med minimum 30 %, noe som fremmer grundigere kildesortering.

Tre tips for å redusere restavfallsmengden

For å øke bærekraftsnivået må vi redusere restavfallet ytterligere:

• Kildesorter riktig. Jo bedre sortert avfallet er, jo mer kan materialgjenvinnes. Feilsortering kan bli dyrt.
• Mindre avfall, mer gjenbruk. Tenk på hva som kan gjenbrukes av for eksempel tekstiler, paller og emballasje. Da reduserer du avfallsmengden.
• Få råd fra en gjenvinningsaktør fra start. Små endringer i avfallshåndteringen kan føre til både økonomiske og miljømessige besparelser.

Bedrifter som er gode på kildesortering, reduserer ikke bare klimaavtrykket sitt, men kan også spare betydelige summer på både transportkostnader og forbrenningsavgifter.

Så du denne? Avfallsforskriften: Nye sorteringskrav for kommuner og bedrifter i 2025

Fremtidens restavfall – en stadig mindre fraksjon

Til tross for effektive sorteringssystemer og mer materialgjenvinning, vil det alltid være en viss andel som ikke kan gjenvinnes. Noe av dette skyldes at materialene er forurenset eller består av sammensatte stoffer som ikke kan skilles ut. Derfor vil energigjenvinning fortsatt spille en viktig rolle i avfallshåndteringen, særlig for materialer som må ut av kretsløpet.

Samtidig øker kravene til kildesortering og materialgjenvinning, og vi ser at mengden restavfall reduseres. Eksempelvis har byggebransjen historisk sett stått for en stor andel av restavfallsmengdene. Bransjen har møtt strenge reguleringer og har jobbet målbevisst over mange år for å redusere restavfallet, noe som bidrar til at restavfallsfraksjonen blir mindre.

I EU diskuteres det stadig strengere krav til materialgjenvinning, og dersom disse blir innført, vil de påvirke hvordan restavfall håndteres i Norge i årene som kommer.

Norsk Gjenvinning jobber aktivt for å sikre at så mye som mulig av avfallet blir en ressurs i stedet for en kostnad, både for miljøet og for bedriften. Vi tilbyr tilpassede avfallsløsninger for ulike bransjer, slik at bedriften enklere kan kildesortere riktig fra start. Med bedre kildesortering kan restavfall på sikt bli en marginal kategori – noe som er et viktig steg mot en sirkulær økonomi.