Kildesortering på kontoret høres kanskje enkelt ut. Likevel er det fort gjort å sortere feil, også når intensjonen er god. Nye og skjerpede krav de siste årene har dessuten gjort det enda viktigere å ha gode løsninger og tydelige rutiner i bygget.
Det fikk jeg en liten påminnelse om da jeg nylig var på et bedriftsbesøk.
I kaffepausen ble det servert kake, og vi var 10 til 12 personer som samlet oss rundt fatet. Etterpå tok en medarbeider med seg bunken med papptallerkener og pappkrus og la alt samvittighetsfullt i beholderen for papp og papir på miljøstasjonen.
Nå er jeg en smule nerd på kildesortering, så jeg klarte ikke å la være å reagere.
For selv om noe er laget av papp og papir, betyr ikke det nødvendigvis at det skal sorteres som papp og papir. Er det fullt av matrester, må restene først sorteres som matavfall. Selve emballasjen må deretter sorteres ut fra hva den er laget av, hvor ren den er, og hvilken sorteringsløsning virksomheten har.
Det er nettopp slike små situasjoner som viser hvorfor gode sorteringsløsninger ikke er nok alene. De som bruker bygget, må også vite hva som skal hvor.
Strengere regelverk for kildesortering
Reglene for kildesortering har blitt skjerpet flere ganger de siste årene. Fra 1. januar 2025 ble kravene utvidet til å også gjelde papp og papir, glass- og metallemballasje og tekstilavfall.
Kravene gjelder virksomheter som har husholdningslignende avfall. På et kontor betyr det i praksis avfall som ligner på det vi kaster hjemme, for eksempel matrester, papp og plastemballasje.
Her er noen tips til hvordan eiendomsforvaltere og bedrifter kan gjøre kildesorteringen enklere og samtidig følge kravene.
Miljøstasjoner der folk ferdes
Det er liten vits i gode sorteringsløsninger hvis de står et sted ingen bruker dem. Vi anbefaler derfor å plassere miljøstasjoner der folk ferdes, og der avfallet faktisk oppstår. Ved kaffemaskinen, på kjøkkenet og i andre fellesområder er ofte gode steder å starte.
I et større kontorbygg vil det normalt være behov for flere miljøstasjoner. Hvor mange dere trenger, og hva dere skal kunne sortere på hver stasjon, avhenger av hva slags avfall som oppstår i de ulike delene i bygget.
Beholderne bør også være tydelig merket. Bruk gjerne symboler fra den nasjonale merkeordningen. Det er ikke et krav fra avfallsforskriften å bruke akkurat disse merkene, men tydelige og gjenkjennelig merking gjør det enklere å sortere riktig.
De viktigste fraksjonene på hver miljøstasjon er:
- matavfall
- papp og papir
- plastemballasje
- restavfall
Kopirommet kan være et godt sted å samle andre typer avfall som oppstår mer sporadisk:
- glass og metall
- tonerkassetter
- batterier
- lyskilder
- EE-avfall
Større mengder av papp, isopor/EPS eller keramikk og porselen frakter du direkte til avfallsrommet.
Avfallsrom med registrering
Jobben er ikke gjort selv om medarbeiderne har sortert riktig på miljøstasjonen.
I selve avfallsrommet skal alle beholdere og containere være tydelig merket, i tråd med det nasjonale merkeprogrammet. Når flere virksomheter holder til i samme bygg, er det ryddig å benytte en vekt og skjerm for å registrere hva og hvor mye hver leietaker kaster.
Det er ikke et krav at alle kontorbygg skal ha en slik løsning. Likevel er det blitt viktigere å registrere avfallsmengdene, fordi virksomheter nå må kunne dokumentere hvor mye avfall som blir sortert og levert videre.
Så du denne? Ekstrem kildesortering på Bislett stadion
Renholdspersonalet må være med på kildesorteringen
Mange kontorbygg har fått på plass miljøstasjoner og bedre sorteringsløsninger de siste årene. Likevel hjelper det lite å sortere riktig oppe i etasjene hvis alt blir blandet igjen på vei ned til avfallsrommet.
Her spiller renholdspersonalet en viktig rolle.
Utfordringen er ofte ikke manglende vilje eller kunnskap hos renholderne, men at utstyret og rutinene ikke er tilpasset kildesorteringen. En vanlig renholdstralle er først og fremst laget for rengjøring og har gjerne bare plass til én avfallssekk. Da sier det seg nesten selv at det blir vanskelig å tømme en miljøstasjon med fire eller fem ulike avfallstyper uten å blande dem.
En løsning er å supplere vasketrallen med en egen tralle for kildesortering. På denne måten blir det enklere å holde de ulike avfallstypene adskilt også under tømming.
Sjekk gjerne NG-butikken for ulike løsninger.
Hvem har ansvar for kildesortering?
En gjentagende utfordring er manglende kunnskap hos de som jobber i bygget. Selv den beste miljøstasjonen fungerer dårlig hvis ingen vet hva som skal hvor.
Derfor er det viktig å spre kunnskap og bygge gode vaner. Sørg for at både medarbeidere, renholdere og andre som bruker bygget, får enkel og konkret informasjon om sorteringsløsningen.
Og ja, dette kan vi selvfølgelig bidra med.
Men hvem har egentlig ansvaret når flere virksomheter holder til i samme bygg?
Her er det viktig å være tydelig. Virksomheten som produserer avfallet, har ansvar for at kravene i avfallsforskriften blir fulgt. En leietaker kan derfor ikke automatisk legge hele ansvaret over på gårdeier eller avfallsleverandøren.
Samtidig kan utleier også ha ansvar dersom utleier håndterer avfallet på vegne av leietakerne, for eksempel når dette er en del av leieavtalen.
I praksis betyr det av utleier og leietaker bør ha en tydelig ansvarsfordeling. Hvem sørger for beholdere og miljøstasjoner? Hvem følger opp renholdet? Hvem gir informasjon til medarbeiderne? Og hvem sørger for at virksomheten får dokumentasjonen den trenger?
En portalløsning, for eksempel Engage, samler informasjon om sortering, løsninger og avfallssortering på ett sted. På denne måten får alle leietakerne og virksomhetene i bygget tilgang til de samme, oppdaterte opplysningene.
Husk å holde både kunnskapen, krav og løsningene for kildesortering oppdatert. Små justeringer underveis er som regel enklere enn et stort og kostbart skippertak. Usikker på hva som gjelder for ditt bygg eller virksomhetet, eller trenger råd om gode løsninger? Vi har rådgivere som sitter klare til å hjelpe.
Spørsmål og svar
