Verdens første storskala gjenvinningsløsning for vindturbinblader er norsk

Aldri før har det vært mulig å gjenvinne vindturbinblader i industriell skala. Teknologiselskapet Gjenkraft har knekt koden og inngått et samarbeid med NG Downstream for å etablere en totalløsning. Komplekse sammensetninger av materialer får nytt liv i en bransje med enormt potensial.

Vindturbinblader er en av de mest utfordrende avfallstypene å gjenvinne. Med lengder på 40–80 meter og vekt på flere tonn, er de både kostbare og krevende å transportere, kappe og håndtere.

Bladene består av komposittmaterialer som:

• glass- eller karbonfiber
• epoksyharpiks (herdeplast)
• ofte også tre, metall og skum

Materialene er limt sammen i lag, med sterke kjemiske bindinger som gjør dem vanskelige å separere. Derfor blir vindturbinblader enten deponert, gravd ned i bakken, eller forsøkt forbrent, til tross for at glassfiber kan gi utfordringer i forbrenningsanlegg.

Nå har det norske teknologiselskapet Gjenkraft klart å knekke resirkuleringskoden. Sammen med NG Downstream, Norsk Gjenvinnings marked- og tradingdivisjon, skal de gjøre det mulig å gjenvinne ressurser som tidligere gikk tapt. Den kommersielle løsningen er det første av sitt slag i verden.

Vil resirkulere 100 000 tonn årlig

Gjenkrafts datterselskap Vest Resirkuleringssenter (VRS) etablerer et nytt produksjonsanlegg i Høyanger for mottak, lagring og behandling av bladene. Anlegget vil ha en behandlingskapasitet på 2 800 tonn årlig, med mål om å øke kapasiteten til 3 000 tonn årlig innen 2026. 

– Vi tar imot bladene, som på forhånd er kappet opp ute på anlegget til Norsk Gjenvinning, og kjører dem gjennom en termisk gassifisering for å skille materialene, forteller økonomidirektør i Gjenkraft, Svein Tore Torvund.

På denne måten henter de ut rene råmaterialer som selges videre til produsenter, inkludert:

• glassfiber
• karbonfiber
• olje
• gass

Vindturbiner har en levetid på rundt 20-30 år, og det forventes store utskiftninger i årene som kommer, både i Norge og resten av Europa. Med tre blader per mølle, snakker vi om betydelige avfallsmengder.

– Vi begynner her, men ambisjonene er store. Innen 10 år ønsker vi å ha kapasitet til 100 000 tonn, og vi planlegger ekspansjon både i Norge, Norden og etter hvert mer internasjonalt, sier Torvund.

Ledelsen i Gjenkraft: f.v. styreleder Arvid Lønne, daglig leder Marcin Rusin og økonomidirektør Svein Tore Torvund.

Stort bærekraftspotensial

Teknologien åpner også for gjenvinning av fritidsbåter, tanker og bygningskomponenter. Gjenvunnet glassfiber og karbon kan brukes i en rekke nye produkter, selv om kvaliteten kan variere avhengig av bruksområde.

– Det viktigste er at materialverdien som tidligere ikke var mulig å hente ut, nå kan utnyttes. Det gir enorme muligheter for en mer sirkulær økonomi. Det er ekstremt mye kompositt i samfunnet og målet er å utnytte hele næringskjeden. Dette er bare et musesteg, forklarer Torvund.

Gjenkraft har allerede testet materialene i nye produkter, som slalåmski og byggematerialer, og deltar i flere FoU-prosjekter med både norske og internasjonale aktører for å avdekke flere bruksområder.

Så du denne? Ta kontroll på avfallet før lovkravene strammes inn

Fleksibel samarbeidsavtale i en raskt voksende bransje

Samarbeidsavtalen mellom NG Downstream og Gjenkraft forplikter ikke partene til faste volumer, men gir fleksibilitet til å skalere opp stegvis. En stødig økning av volumintervaller gir Gjenkraft rom for å kjøre inn produksjonslinjen, samtidig som NG Downstream kartlegger etterspørsel og betalingsvilje i markedet.

NG Downstream tar imot henvendelser fra avfallsaktører, kommuner og aktører i energibransjen fra hele Norge. Vi fungerer som et bindeledd og bistår med avhending, logistikk og gjenvinning i samarbeid med Gjenkraft.

Er du bransjeaktør eller eier av utrangerte vindturbinblader som skal kasseres? Kontakt NG Downstream – vi hjelper deg med en trygg og effektiv løsning.