1. januar 2024 innføres det to nye avgiftssatser for avfallsforbrenning i Norge: én for kvotepliktige og én for ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg. Endringene i avgiftsordningen vil føre til større økonomiske utgifter enn først antatt, spesielt for ikke-kvotepliktige anlegg, og dermed gi økte priser på restavfall og avfallstyper som går til forbrenningsanlegg.
Norges samarbeid med EU om å nå klimamålene innen 2030 innebærer en differensiering i avgifter mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige CO2-utslipp. Ifølge Miljødirektoratet fordeles de slik:
«Mesteparten av utslippene fra olje- og gassutvinning, industrien og luftfarten er kvotepliktige, det vil si at de omfattes av EUs kvotesystem (EU/ETS).»
Ikke-kvotepliktige utslipp kommer «[…] i hovedsak fra transport og jordbruk. Oppvarming av bygg, HFK-gasser fra kuldeanlegg mv. og metan fra avfallsfyllinger er også helt utenfor kvotesystemet. […] I tillegg er deler av utslippene fra industri, olje- og gassutvinning og energiforsyning ikke-kvotepliktige.»
Det er ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg som blir særlig påvirket av de nye avgiftssatsene i 2024. Farlig avfall, som er blant de avfallstypene som forbrennes, og anlegg med karbonfangst, er unntatt fra CO2-avgiften.
Last ned gratis guide: 
Slik blir prisøkningen i 2024
CO2-avgiften for 2024 er satt til totalt 1176 kroner per tonn CO2. Avgiftssatsen for ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg er 882 kr per tonn, effekten er på 75% og nasjonal sjablongberegning på fossilandel står fast på 54,98%. Det gir grunnlag for følgende beregning:
|
1176 x 75% = 882 x 0,5498 = 485 kroner per tonn avfall |
Avgiftssatsen for ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg øker altså til 485 kroner – en betydelig oppgang på 354 kroner fra den siste satsen på 131 kroner per tonn avfall i 2023.
For bedriftskunder av Norsk Gjenvinning innebærer dette en prisøkning på nettopp 354 kroner pr. tonn for restavfall og avfallstyper som går til forbrenning.
Avgiften for kvotepliktige anlegg vil bli 97 kroner per tonn avfall i 2024. Dette kommer i tillegg til utgifter knyttet til EU/ETS-programmet.
Avgiftsøkningen skal gjenspeile klimamålene
I statsbudsjettet for 2022 ble det innført en gradvis avgiftsøkning mot 2030 inntil 2000 kroner per tonn CO2, for å bidra til økt kildesortering og reduserte klimagassutslipp. Ordningen ble møtt med sterk motstand fra både avfallsnæringen og noen politikere.
CO2-avgiften og skillet mellom kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp skal bidra til å harmonisere nasjonale klimatiltak og kostnadsnivåer med EU/ETS-programmet innen 2028. Kostnadsnivået utgjør omtrent det samme som svenske anlegg betaler i kvotesystemet til EU/ETS i dag.
Les mer: Svensk forbrenningsavgift på restavfall påvirker det norske markedet
Forsinket godkjenning fra EFTA
Ifølge retningslinjene i den norske modellen må endringer i gruppeunntaksforordningen (GBRE), som omfatter differensiering av anleggene, godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Det var i påvente av godkjenningen at CO2-avgiften lå på 131 kroner per tonn avfall i 2023.
Godkjenningen fra EFTA kom først 11. desember, og Finansdepartementet besluttet 20. desember at avgiftsendringen skal innføres allerede fra 1. januar 2024.
Vi i Norsk Gjenvinning beklager kort frist for de påfølgende prisendringene, men dette var ikke noe vi kunne forutse. Ta kontakt med kundesenter eller virksomhetens kontaktperson hvis du har spørsmål om saken.
