Fra 2023 gjelder nye og strengere krav til håndtering av husholdningslignede avfall i bedrifter. Avfallsforskriften har større endringer, og alle virksomheter i Norge som genererer plastavfall, bør sette seg inn i hva regelverket innebærer i praksis. Her er det viktigste.
Vi har tidligere skrevet om hva endringene i avfallsforskriften betyr for kildesortering av matavfall i bedriften. I likhet med matavfall, må kildesorteringsgraden for plastavfall også opp om vi skal klare å nå bærekraftsmålene. Det nye regelverket har mange miljømessige gevinster, men vil også påvirke hverdagen til de aller fleste norske bedrifter.
Disse kravene må du vite om
Du finner de nye kravene for utsortering og materialgjenvinning av plastavfall i avfallsforskriften kapittel 10a. Her er de viktigste du må kjenne til:
1. Plastavfall skal ikke i restavfallet
Plastavfall skal ikke lenger gå til forbrenning, og dermed er det ikke lenger tillatt å kaste det i restavfallet. Det skal kildesorteres separat og materialgjenvinnes i henhold til det gjeldende regelverket, på lik linje med matavfall.
Les også: Avfallsforskriften: Strengere krav til kildesortering
2. Energiplast erstattes av to fraksjoner
Frem til 2023 var det vanlig å blande ulike typer plast til energigjenvinning. Nå utgår energiplast fullstendig og erstattes av to ulike fraksjoner for kildesortering:
- Plastemballasje. Erstatter energiplast fra dagligvare og varehandel, fordi det er her de største andelene emballasje stammer fra. Den enkleste fremgangsmåten for kildesortering er å skille mellom klar og farget plastfolie, der førstnevnte har desidert høyest verdi når det sorteres separat.
- Blandet plast. Alt plastavfall som ikke er emballasje, skal gå til energigjenvinning. Det skal ikke havne i restavfallet, men sorteres i en egen beholder. Dette gjelder for virksomheter som ikke er omfattet av det nye regelverket, som blant annet byggeplasser og produksjonsbedrifter. Eksempelvis består plastavfallet på byggeplassen som oftest av en blanding av PVC-rør og annen plast som ikke er emballasje.
Norsk Gjenvinning har utarbeidet egne faktaark der du kan lese mer om hvilke regler og retningslinjer som gjelder for de to ulike plastavfallsfraksjonene.
I denne videoen får du flere detaljer om hvordan du kildesorterer plastavfallet:
Slik kildesorterer du plastavfallet riktig
Innsamling av plastavfall avhenger i stor grad av hvilke volumer det er snakk om. Plastavfallet hentes i sekker, enten løst eller i en container.
Ved større volumer, særlig innen varehandel og dagligvare, er det mest gunstig å bruke en komprimator som presser sammen avfallet. Dette sørger for at frekvensen for henting av plastavfallet reduseres og større mengder kan hentes om gangen. Det gir lavere kostnader.
Ved mindre volumer er det enklest kun å bruke sekker, gjerne plassert i sekkestativ for at avfallshåndteringen skal bli bedre organisert. Men, her er det krav om å bruke knytesekker i ulike farger og med tydelig tekst. Riktig merking sørger for mer effektive transportruter og kildesortering ved anlegget.
Skjer det feil ved innsamling, for eksempel ved at plastemballasje havner i feil type sekk, kan det i verste fall påvirke både miljø og bedriftens økonomi.
Særlig innen dagligvare er det svært viktig å få opp kildesorteringsgraden. I tillegg skal det lønne seg å kildesortere riktig, og bedriften gjør lurt i å sette opp gode rutiner for å følge opp endringene i avfallsforskriften.
Se video: Kildesortering av plast
Hva skjer med plastavfallet?
Når plastavfallet ankommer mottaksanlegget, samles det inn, sorteres og kontrolleres visuelt. Deretter blir det presset sammen og fraktet videre til gjenvinningsfabrikker som resirkulerer plasten. Ved å smelte plasten om til granulat, blir det gjort om til et råstoff som kan benyttes til produksjon av nye typer plast, som blant annet folie, poser og sekker.
Med de nye kravene i avfallsforskriften er vi bedre rustet til å øke kildesorteringsgraden for plastavfall. Når plasten materialgjenvinnes, er sjansene større for at vi når FNs klimamål.