Slik får gamle masser fra grunn- og rivningsarbeider nytt liv

Av Christian H. Andresen 14. juli 2020

Norsk-Gjenvinniing_m3-gjenbruk-av-masser_foto_shutterstock_506677387

Mange forbinder overskuddsmasser som betong og tegl fra grave- og riveprosjekter med problem og hodebry. Ny forskrift skal gjøre gjenbruk av masser enklere, men det betyr likevel ikke at det er fritt fram.

I Norsk Gjenvinning sier vi «Det finnes ikke søppel mer». For oss er avfall en ressurs. Gjenbruk av rene og forurensede overskuddsmasser ivaretar miljøet og bidrar til sirkulær økonomi. Gitt at det blir riktig håndtert, vel og merke. Men hva innebærer egentlig det? Her er en kjapp innføring, og et par eksempler på hvordan masser utnyttes som ressurser.

Dette bør du vite om levering av masser

Overskuddsmasser fra bygge- og anleggsvirksomhet defineres som næringsavfall. Det er forurensningsloven som bestemmer hvordan avfallet skal håndteres:

«Den som produserer næringsavfall, skal sørge for at avfallet blir brakt til lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, slik at det enten opphører å være avfall eller på annen måte kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt…» (§32).

Levering til godkjente mottak

Når du leverer forurensede masser til godkjent mottak som har tillatelse fra Fylkesmannen, overføres ansvaret fra deg som avfallsbesitter til mottaket. Før levering trenger mottaket opplysninger om massene, og du må foreta en basiskarakterisering. Det gjøres blant annet for å avgjøre om avfallet er inert, ordinært eller farlig, slik at man kan finne riktig avfallsmottak.

Gjenvinning, gjenbruk og deponi av masser er kompliserte tjenester som forutsetter kunnskap om regelverk og miljøkompetanse. Ønsker du å kvitte deg med masser, vil en profesjonell avfallsaktør gi deg nødvendige råd og veiledning. Kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål rundt dette.

Du kan lese mer om ulike typer forurensede masser i vår kunnskapsbank:

Krav til miljøkartlegging

Gjenvinning og deponering av masser krever en miljøkartlegging. En slik kartlegging skal sikre at eventuelle miljøgifter og farlig avfall blir korrekt håndtert, og at grenseverdiene er innenfor myndighetenes krav.

Forurensningsforskriften stiller krav til at det skal utføres miljøkartlegging ved graving i grunn i gitte områder ved mistanke om forurenset grunn. Da må det utføres en miljøteknisk grunnundersøkelse for å få kartlagt behovet for tiltak, og for å bestemme hvordan man skal sikre nødvendig avhending av overskuddsmassene på eiendommen.

Plan- og bygningslovens forskrift TEK17 (§9-6 og 9-7) krever miljøkartlegging når bygg over en gitt størrelse skal rives. Den danner grunnlag for kartleggingsrapport med avfallsplaner. En god miljøkartlegging er for øvrig også til stor nytte når en skal finne kostnadseffektive løsninger.

Ny avfallsforskrift fra 1. juli

Avfallsforskriften ble oppdatert med nytt kapittel (14A) fra 1. juli 2020. Hensikten er å gjøre gjenbruk enklere. En tydelig forutsetning for gjenbruk er at innholdet i betong eller tegl på forhånd har blitt kartlagt av fagpersoner med nødvendig kompetanse.

Selv om man nå ønsker å tilrettelegge for enda mer gjenbruk, er det viktig å huske at moderne deponier har drevet med nyttiggjøring og gjenbruk av forurensede grave- og rivemasser i mange år, og er underlagt regelverk fra forurensningsmyndighetene. Dette gir en miljømessig svært trygg håndtering av massene, i tillegg til en gevinst i form av gjenbruk.

Hva kan overskuddsmasser brukes til?

Overskuddsmasser kan benyttes til en rekke formål. Bygging av veier, sykkelstier, forbedring og oppfylling av landskap og terreng, igjenfylling av gamle pukkverk, støyvoller, parkeringsplasser, klargjøring av golfbaner, med mer.

Nedenfor er to eksempler på hvordan gamle masser har fått nytt liv, i form av ny fylkesvei og godsterminal.

Asak massemottak - utnyttelse av ressurser for bygging av ny fylkesveg

Asak Massemottak på Sørum i Akershus er et godt eksempel på hvordan masser kan utnyttes på nytt. Mottaket har siden 2013 tatt imot masser fra grunn- og rivningsarbeider på Østlandsområdet, og gjenbrukt det for å fornye et landbruksområde, oppgradert en eksisterende fylkesvei og bygget en ny gang- og sykkelsti. På mottaket finnes det dessuten et lokalt knuseverk som har produsert egne byggematerialer til den nye fylkesveien. Med eget knuseverk på stedet har også behovet for anleggstransport blitt mindre, noe som har kommet miljøet til gode.

Les mer om prosjektet »

Kopstad massemottak – utnyttelse av ressurser for bygging av ny godsterminal

Du har kanskje fått med deg at det Vestfoldbanen skal utvides til dobbeltspor? I forbindelse med dette skal det også bygges en ny godsterminal. Målet er å skape et logistikkområde for en bærekraftig eiendomsutvikling, på bakgrunn av målsetningen om å overføre gods fra vei til jernbane.

I juni i år åpnet Kopstad massemottak som skal bidra til at godsterminalen blir realisert. Her kan både utbyggere og kunder få mulighet til å levere masser som kan erstatte jomfruelige materialer.

Les mer om prosjektet »

Har du masser av gode ideer?

Målet må være stadig utvikling og å utnytte eksisterende ressurser på en bærekraftig måte. Har du masser du ikke vet hva du skal gjøre med, eller områder som trenger opparbeiding, kan du gjerne kontakte oss. Kanskje kan vi sammen bidra til å skape noe nytt ved å gjenbruke avfall?

Temaer: gjenvinning, Betong, masser


Christian H. Andresen's photo

Av: Christian H. Andresen

Christian Andresen er salgs- og markedssjef i Norsk Gjenvinning m3. Han har jobbet i Norsk Gjenvinning-konsernet siden 2005, og hatt flere ulike roller innen salg og markedsføring.

Epost

Skriv en kommentar:

Norsk Gjenvinning er Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester. Våre tjenester omfatter bl.a. avfallshåndtering, metallgjenvinning, industriservice, farlig avfall, og mye mer. Hver uke publiserer vi nye innlegg her på Gjenvinningsbloggen. Følg oss gjerne!

Besøk også www.ngn.no
Guide for Effektive og Miljøriktige Avfallsløsninger

Siste innlegg

Temaer

se alle