Terrenginngrep i forurenset grunn

Står du foran et prosjekt som medfører at masser i forurenset grunn vil bli berørt eller tildekket? Da gjelder det å vite hvem som er ansvarlig for hva, og hvilke undersøkelser som må gjøres. Her er kravene du må kjenne til.

Når må grunnen undersøkes, og hva menes med terrenginngrep?

Ved planlagte terrenginngrep i forurenset grunn er det iht. Forurensningsforskriften kap.2 krav om miljøteknisk grunnundersøkelse¹. Prøvetaking av grunnen skal utføres før gravearbeidet kan settes i gang.

Med terrenginngrep menes graving, overdekking av masser, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep som kan medføre skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres, eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak¹.

Kravet til prøvetaking ved terrenginngrep i forurenset grunn utløses uavhengig av gravedybde, om masser skal kjøres bort, eller om det er søknadspliktig eller ikke. Det gjelder så lenge massene berøres eller tildekkes.

Prøvetaking også ved mistanke om forurensning

Det er også krav om prøvetaking av grunnen ved planlagte terrenginngrep dersom det er mistanke om forurensninger¹. Tilfeller som gir mistanke om forurensninger er for eksempel fyllmasser, industri (nåværende eller tidligere), lukt, avfall, tidligere brann på tomten, nedgravde oljetanker eller andre forurensningskilder. Da kan det også være fare for forurensninger i grunnen.

Figur 1: Diverse bygningsrester og avfall i oppgravde masser.

Sentrumsområder med byjord

Mange kommuner har definert sentrumsområdene som byjord. Her er det grunn til å tro at massene kan være forurenset fordi byjorden i lang tid har vært utsatt for menneskelig aktivitet som industri, bygging, flytting av masser, nedgraving av avfall, branner etc.². Ved terrenginngrep i sentrumsområder må alltid behovet for prøvetaking vurderes og/eller følge kommunens krav. Er det mistanke om forurensning, må det tas prøver av massene. Det kan også være vanskelig å få levert massene til mottak uten at det foreligger akkrediterte analyser av massene, dersom de kommer fra sentrumsområder.

I Oslo er det krav om prøvetaking av masser ved graving innenfor ring 3 (og i noen områder utenfor). Områdene definert som byjord i Oslo kan sees i aktsomhetskartet for forurenset grunn Oslo nedenfor ². Her må det alltid utføres prøvetaking av massene før terrenginngrep.

Hvor mange prøver må til?

Antall prøver avhenger av planlagt arealbruk, gravedybde og antatt forurensningsmønster på området. Krav til minimum antall prøvepunkter i overflaten er oppgitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553³.

Ved punktkilder, som for eksempel lagring av kjemikalier utendørs, nedgravd oljetank eller lignende, er det nødvendig med flere prøver for å kunne avdekke eventuelle forurensninger. Hvis forurensning blir påvist, kan det bli behov for å avgrense forurensningen, enten på grunn av uakseptable konsentrasjoner i henhold til arealbruk og miljø, eller dersom det er et mål å fjerne all forurensing på et område.

Tiltaksplan og massehåndtering

Dersom det påvises forurensninger i massene, må det utarbeides en tiltaksplan for gravearbeidet. Den skal godkjennes av kommunen før gravearbeidet kan starte.

Tiltaksplanen skal blant annet redegjøre for

• prøvetakingen som er gjort
• hvordan redusere risiko for spredning av forurensning under gravearbeidet
• håndtering av massene under gravearbeidet
• disponering av massene

Planen skal også sikre at det ikke ligger igjen masser over akseptabel verdi etter terrenginngrepet¹.

Person med kompetanse på forurenset grunn skal følge opp prosjektet jevnlig, for å sikre at håndteringen av forurensede masser skjer forsvarlig og iht. den godkjente tiltaksplanen.

Hva skjer med forurensede masser?

Forurensede masser skal iht. Forurensningsloven §32 leveres til godkjent mottak dersom de ikke kan gjenbrukes i tiltaksområdet^3,4. Annen disponering krever tillatelse etter forurensningsmyndigheten⁴.

Rene masser kan gjenbrukes utenfor tiltaksområdet forutsatt at

• det er i tråd med annet regelverk (for eksempel Plan- og bygningsloven, Naturmangfoldloven, eller Vannforskriften,)
• de ikke er til skade eller ulempe for miljøet
• andre vilkår oppgitt i Miljødirektoratets faktaark M-1243 er innfridd⁵.

Hvem er ansvarlig for at undersøkelser blir gjort?

I følge Forurensningsforskriften kapittel 2, er det tiltakshavers (den person eller foretak som terrenginngrepet utføres på vegne av) ansvar å vurdere og sørge for at undersøkelser blir gjennomført før graving dersom det er forurenset grunn eller mistanke om forurensninger¹.

Tiltakshaver skal også på ethvert tidspunkt kunne dokumentere at arbeidene skjer i samsvar med forskriftens andre kapittel og den godkjente tiltaksplanen¹. Det er derfor viktig å sette seg inn i regelverket slik at massene blir håndtert på riktig måte.

R3s miljørådgivere kan gi deg hjelpen du trenger

Våre miljørådgivere på forurenset grunn i R3 Entreprenør, kan være behjelpelige med vurdering av forurensningskilder, miljøtekniske grunnundersøkelser, vurdering av resultater, utarbeidelse av tiltaksplaner og oppfølging av graving på forurenset grunn, samt prøvetaking i forbindelse med levering av masser til mottak. Ta kontakt, så hjelper vi deg videre!

Referanser:

1. Forurensningsforskriften kap.2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.
2. Aktsomhetskart for forurenset grunn i Oslo - Bestemmelse av byjordområde og naturlig bakgrunn basert på boreprøver, rapport nr. 2009.056.
3. Miljødirektoratet. Veileder: Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA-2553/2009.
4. Forurensningsloven §32 
5. Miljødirektoratet. Faktaark M-1243/2018. Mellomlagring og sluttdisponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset.