I 2023 ligger det an til en merkbar økning i forbrenningsavgiften på restavfall. Heldigvis kan bedriftene ta grep som reduserer de faktiske kostnadene til et minimum.
CO2-avgift på forbrenning av avfall ble innført fra 2022, med en sats på 106 kroner pr. tonn avfall. For 2023 har Stortinget vedtatt en økning på 155 kroner. Da havner vi på 261 kroner i avgift på hvert tonn avfall som går til forbrenning. Her er det viktig forutsetning: Formelt skal avgiftsøkningen vedtas av Stortinget som en del av behandlingen av statsbudsjettet mot slutten av året.
Et hopp på 146 prosent er en kraftig avgiftsøkning, og det betyr at prisene på levering av avfall til mottakene øker tilsvarende fra årsskiftet. Enhver bedrift har imidlertid alle muligheter til å redusere de faktiske kostnadene.
Kildesortering kutter kostnadene
Det henger sammen med at hensikten er å stimulere til økt sortering og dermed redusere andelen restavfall. I stedet for å oppfatte den kun som en ren avgiftsøkning, kan vi velge å tolke det at kildesortering blir enda mer lønnsomt.
Så på én måte er det flott at regjeringen og senere Stortinget har tatt tak i dette, for det bør motivere avfallsprodusentene til å kildesortere mer. Og tiltak som øker graden av materialgjenvinning, betyr at vi tar flere skritt i retning av å oppnå klimamålene.
Les også: Hva kan virksomheten kaste i restavfallet?
Avfallskutt starter i produksjonen
Saken har også en annen innfallsvinkel, som myndighetene bør fokusere mer på: Det er nødvendig å ta tak i tidligere ledd i verdikjeden. Skal vi bli en sirkulær økonomi, må vi se på design av produkter for gjenvinning. Da sikrer vi at varer som produseres holdes i omløp lenger og kan både gjenbrukes og gjenvinnes før det havner som restavfall.
I dag ser vi at flere er opptatt av å designe produkter med et sirkulært livsløp. Derimot er det langt igjen til at dette har en reell effekt på mengden avfall, for de fleste produkter designes ikke for gjenvinning.
Slik kutter vi karbonavtrykket
Våre erfaringer viser tydelig tre sentrale trinn som reduserer karbonavtrykket ved avfallsbehandling:
- Redusert produksjon av avfall
- Økt ombruk av komponenter som tradisjonelt blir kastet
- Økt materialgjenvinning av komponenter i det endelige avfallet
I trinn 3 er sortering alfa og omega for å sikre kvalitet i materialgjenvinningen. Kan det ikke sorteres, havner det i restavfallet som går til forbrenning. Dette inkluderer blant annet en stor andel plast. Et elsket og hatet produkt vi er helt avhengige av, men som vi også bør etterstrebe å redusere bruken av drastisk.
Økt nytteverdi av restavfall
Så når vi har tatt høyde for redusert forbruk, økt levetid på produkter, økt ombruk og mer gjenvinning, sitter vi igjen med restavfallet. Og selv om dette er siste stopp for avfallet, skapes det enten fjernvarme eller det går inn som erstatning for fossile brennstoffer til industrien.
Vi håper kundene våre reduserer restavfallsbeholdningen sin, men da er det i hvert fall godt å vite at selv restavfall har en nytteverdi.
Skal vi lykkes med økt sortering, er det viktig at mest mulig skjer i første ledd, ute hos kunden som leverer avfallet til oss. Jeg er enig i og støtter formålet med forbrenningsavgiften. La oss håpe den også blir sett på som et tiltak for bedre sortering og ikke bare oppfattes som et økt avgiftstrykk.
Dette blogginnlegget er publisert tidligere, men er oppdatert i forhold til det aktuelle nyhetsbildet.
