Lystgass på avveier kan forårsake brann og personskade

Av Renate Heder 11. juli 2023

Beholdere med lystgass brukes som rusmiddel, og beholderne havner i returpapiret eller i glass- og metallemballasje.

Lystgass som rusmiddel utgjør ikke bare en helsefare for ungdom. Brukte gassflasker og -patroner havner i returpapiret eller i glass- og metallemballasje og kan forårsake branner og personskade ved avfallsmottakene. Norsk Gjenvinning advarer foreldrene og oppfordrer myndighetene til krav om tydeligere faremerking.Bruk av lystgass som rusmiddel har økt blant ungdom de siste tre årene. Gassen fylles i ballonger og inhaleres i konsentrert form. Dette gir kraftig oksygenmangel, og helseskadene kan være alvorlige hvis de ikke blir behandlet i tide. Giftinformasjonen er urolig over utviklingen og advarer om skadevirkningene.

Lystgassbeholder er farlig avfall

Denne utviklingen har også andre farlige konsekvenser. Lystgass selges i patroner og mindre gassflasker. Dette er lovlig, blant annet som drivgass til kremsprøyter. Flaskene brukes i stort antall. Vi registrerer at det kastes langt flere beholdere med lystgass enn propan fra turkjøkken og bærbare gassgriller.

Utfordringen er at de blir kastet på vilkårlig steder etter bruk, mens de skal leveres inn og håndteres som farlig avfall.

LAST NED GRATIS GUIDE:Bedriftens guide for farlig avfall

Gassflasker i søppelkverna

Nå ser vi at brukte beholdere blir kastet i både returpapiret og innsamlingsbokser for glass- og metall. Dette øker i omfang, spesielt i Oslo. I dag finnes det ikke etablerte rutiner for å skille ut slike beholdere fra disse avfallsgruppene.

Dermed havner patroner og flasker med rester av lystgass i kverna ved mottaksanlegget. Her snakker vi om lett kondenserbar gass under høyt trykk, ca. 50 bar. Om ikke beholderne oppdages ved mottaket, kan de forårsake skader på personer og utstyr.

Lystgassbeholder i papirkvern.

Flasker med lystgass kastes i returpapiret og havner i kverna ved mottaket og kan dermed forårsake brann.

Gassutslipp med personskade

Ved Norsk Gjenvinnings mange anlegg har vi hatt flere hendelser, også med personskader på grunn av feilsorterte gassbeholdere. Så langt er det ikke rapportert om slike hendelser knyttet til lystgassbeholdere. Med det økende forbruket og beholdere som blir kastet feil, er det derimot bare et tidsspørsmål før noe skjer.

Ved ett mottak fikk vi inn flasker der det viste seg å være gass under trykk. Det var feil med en ventil på én av flaskene, slik at det ble sluppet ut gass – og flasken gikk rett i taket som en rakett.

Et annet tilfelle viser at det er viktig å lagre og transportere brukte flasker på riktig måte. Et anlegg mottok et parti som var plassert i et fat med lokk. Her kan det sive ut rester fra flaskene, og det bygger seg opp et voldsomt trykk. Nettopp dette skjedde her, slik at lokket ble blåst av toppen på fatet og traff en medarbeider. Her var det til alt hell ingen alvorlige skader, men det kunne gått verre.

Hvis lystgassflasker kvernes sammen med papir, får vi en veldig tørr brannkilde. I verste fall vil dette kunne skape en kraftig brann.

Les også: Litiumbatterier skal ikke i restavfallet

Slik håndterer du lystgassbeholdere

Folk flest må forstå at det er ganske alvorlig å kaste slike beholdere i metallcontainer, husholdningsavfall eller i returpapiret. Enten de er brukt til ikke helsefremmende fest-aktiviteter eller i en kremsprøyte, som jo er hensikten, skal de håndteres som farlig avfall. Bare på den måten sikrer vi en trygg oppbevaring og videre destruksjon av dem.

De er flere alternative måter å gjøre dette på.

  • Noen kommuner, som Oslo, har ubetjente miljøstasjoner
  • Andre kommuner har egne kasser for farlig avfall utlevert til hver husstand
  • Du kan levere dem direkte til et mottak

Relevant video: Batterier i avfallet er en brannfelle

Strengere rutiner og krav til faremerking av lystgass

Denne saken har flere sider som samfunnet må ta tak i.

Ungdommen leser neppe denne bloggen, så det er opp til foreldre å være årvåkne. De bør snakke med barna sine om helsefarene ved misbruk av lystgass – og ikke minst la dem få vite at de utsetter andre for fare ved å kaste brukte flasker og patroner i en vilkårlig avfallsdunk.

Aktørene som samler inn avfall har ikke gode nok rutiner for å sortere ut disse beholderne fra ulike andre avfallsgrupper før det leveres mottaksanlegg. Norsk Gjenvinning har dialog med operatører og kommuner, men det er et stykke å gå.

I tillegg oppfordrer vi myndighetene til å komme på banen med krav til tydeligere faremerking av beholdere med lystgass. Det bør komme frem at disse kan inneholde rester av gass og skal leveres som farlig avfall.

LAST NED GRATIS GUIDE:Bedriftens guide for farlig avfall

Temaer: farlig avfall, brannfare


Renate Heder's photo

Av: Renate Heder

Renate er utdannet kjemiingeniør og har jobbet med farlig avfall siden 2014. Tidligere har hun jobbet med kjemiske analyser innen miljø- og byggavfall i fem år for ALS. Renate er leder verdikjede farlig avfall i Norsk Gjenvinning, der hun blant annet har fagansvaret for farlig avfall og er leder for rådgivningstjenesten «Kjemiker På Vei».

I Gjenvinningsbloggen ønsker vi å gi både virksomheter og privatpersoner interessant og relevant innhold om temaer som avfallshåndtering, kildesortering, materialgjenvinning og farlig avfall. Vi er en engasjert gjeng med ulik fagkompetanse som bidrar til bloggartikler som publiseres hver uke. Er det temaer du mener vi bør ta tak i, så gi oss et tips!

Bruk gjerne skjemaet til å melde deg på Gjenvinningsbloggen, så får du varsler om nytt innhold.

Besøk også vår hjemmeside www.ngn.no

Siste innlegg

Temaer

See all