Det hersker stor usikkerhet rundt dette med brannavfall. Noen er usikre på regelverk og håndtering, mens andre ikke tenker over, eller tar hensyn til, at brannavfall kan inneholde miljøgifter. Begge tilfellene forårsaker at mye havner feil i restavfallet. Noe som kan få uønskede konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet, og økonomien, ikke minst. I denne artikkelen kan du lese om hvorfor prøvetaking er svært viktig og hvordan avfallet bør håndteres.
Brent avfall, brente materialer og aske = farlig avfall?
Det er flere grunner til at brente materialer og aske i utgangspunktet bør behandles med respekt og ses på som farlig avfall:
- Det kan inneholde PAH, PCB (fra vinduer, fuger og lignende), tungmetaller og olje
- Kjemiske forbindelser som er dannet i den fullstendige eller ufullstendige forbrenningen kan være skadelige
- Opprinnelig farlig avfall (som for eksempel bromerte flammehemmere i isolasjon) vil fortsatt være farlig i brannrestene
- Asbest
Hva er PAH – og hvorfor er det så farlig?
PAH er en farlig forbindelse som oppstår i brannavfall. Egentlig er det en blanding av forskjellige kjemikalier, og flere av dem regnes som giftige og kreftfremkallende. Hvis konsentrasjonen i avfallet overstiger 0,1 prosent, eller 1000 mg/kg, skal det regnes som farlig.
Asbest i brannavfallet
Hvis det oppdages asbest i avfallet, kreves det særskilt håndtering. Profesjonelle aktører som skal rydde opp i slikt avfall skal, i henhold til arbeidsmiljøloven, ha gjennomgått kurs i asbestsanering.
Nødvendig med prøvetaking
For å avklare om avfallet overskrider grensene for farlig avfall, er det nødvendig å ta prøver. Det kan den som har ryddeoppdraget gjøre selv, men vi anbefaler å søke faglig veiledning i forkant hvis det er usikkerhet rundt dette. Prøven må leveres til avfallsaktør for analyse.
Som regel vil det være stor forskjell på om det er snakk om brann fra for eksempel en privat bolig, en industribedrift eller et bilverksted, med tanke på hva slags stoffer en kan forvente å finne. Og forhåndsregler må tas deretter.
Hva gjør en med det farlige avfallet?
Hvis prøvetakingen viser at grenseverdiene er overskredet, må avfallet håndteres som farlig avfall. Dette betyr at avfallet skal sendes til godkjent mottak for farlig avfall hvor det klassifiseres som «7152 organisk avfall uten halogen». Deretter går det til energigjenvinning (forbrenning) og/eller deponi, avhengig av avfallets konsistens og innhold.
Sortering av brannavfall
Der det er mulig, anbefales det å sortere ut følgende øvrige avfallstyper:
- Asbestholdig materiale
- EE-avfall
- Fiberduker
- Større betongelementer
- Større metallenheter
- Takstein
Avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse
Regelverket som gjelder for vanlige rivningsarbeider gjelder også for brannavfall. Dermed skal det i henhold til TEK17, § 9-6, som hovedregel utarbeides både en avfallsplan og en miljøsaneringsbeskrivelse.
Rekkefølge i ryddearbeidet
Opprydningsarbeidet etter en brann bør som nevnt, starte med en prøvetaking.
- Prøvetaking
- Avklaring med avfallsaktør
- Avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse
- Sortering
- Deklarering av eventuelt farlig avfall
- Levering i container
- Gjenvinningsanlegget sørger for sikker og lovpålagt destruksjon
- Be om dokumentasjon på alt innlevert avfall
Konsekvenser hvis farlig avfall ikke blir oppdaget eller riktig håndtert
Enhver feilhåndtering av farlig avfall er knyttet til miljø- og helsefare. Derfor er både prøvetaking og deklarering av farlig avfall avgjørende for å trygge mennesker og miljø. Selv om håndtering av farlig avfall krever en mer komplisert, og dermed dyrere, avfallsløsning, må en ta høyde for dette i brannryddeprosjekter.
Gjenvinningsanlegg kan nekte å ta imot usortert avfall som potensielt inneholder farlig avfall. Derfor blir dokumentasjon viktig. Dokumentasjon sikrer også at en reduserer sjansen for feil priser ved innlevering av avfallet, avvik og eventuelle uoverensstemmelser.
For mer informasjon, sjekk dette faktaarket om brannavfall på våre nettsider.
Kilder:
https://byggmesteren.as/2014/01/31/branntomter-er-helseskadelige/
http://www.byggemiljo.no/wp-content/uploads/2014/12/NHP2-2007-2012.pdf
