Norge ligger jevnt i verdenstoppen når det gjelder kasting av elektriske produkter. Samtidig blir mye av avfallet som kastes dårlig sikret og er dermed lett tilgjengelig for uvedkommende. Det er kommet nye krav og tiltak som skal bekjempe miljøkriminalitet og øke ombruk.
EE-avfall skal samles inn, sorteres og leveres til godkjent mottak. Her er det fortsatt et stort forbedringspotensial for mye av avfallet havner i feil hender, og ikke på kommunalt eller privat godkjent innsamlingsmottak, slik det egentlig skal.
Kommuner og forhandlere har plikter
Både kommuner og forhandlere av EE-produkter og batterier har flere plikter. De skal blant annet:
-
- ta imot denne typen avfall gratis i retur fra forbrukere.
- ta imot avfallet kostnadsfritt fra andre næringsdrivende, så sant disse kjøper tilsvarende mengde med nye produkter som det de har levert inn (kommunene kan pålegge næringsdrivende å betale).
- sørge for informasjon til kunder om innsamlingsplikt og returordning.
- deklarere EE-avfall som går under farlig avfall.
- sørge for at avfallet blir behandlet forsvarlig ut fra et miljøhensyn.
Tyveri og smugling av EE-avfall
Tidligere tilsyn avdekket at mange virksomheter hadd for dårlig oppbevaring og sikring av EE- avfallet sitt, og ofte ga de for dårlig informasjon til kundene om returordningen for EE-avfall.
Du husker kanskje NRK Brennpunkts dokumentar Søppelsmuglerne fra 2019? Den avslørte omfattende, ulovlig eksport av EE-avfall skjult i gamle biler. Disse utfordringene var en del av årsaken til at Miljødirektoratet gikk ut og anbefalte nye krav og tiltak.
Tydeligere krav til sikker oppbevaring av EE-avfall
Det er avfallsforskriftens kapittel 1 som stiller krav til håndtering av EE-avfall:
-
- Det skal være adskilt fra annet avfall
- Det skal ikke virke skjemmende
- Det skal ikke utgjøre noen fare for dyr og mennesker
- Det skal være innelåst hvis det kan inneholde sensitiv informasjon
Tydelig skilting og skriftlig avtale om henting av EE-avfall
I følge de nye kravene må alle som skal hente EE-avfall hos forhandlere og kommunale mottak/gjenvinningsstasjoner ha en skriftlig avtale med forhandleren eller kommunen.
Det skal også skiltes tydelig på oppbevaringsstedene om at EE-avfallet ikke kan fjernes uten en slik avtale, og at overtredelse kan straffes.
Økt ombruk
I en sirkulær økonomi er det et mål at produkter skal brukes om igjen og leve så lenge som mulig. EE-produkter som ikke er ødelagte, bør derfor gå til ombruk.
Men her hviler det også et ansvar. Derfor anbefales det at det innføres egne krav til dokumentasjon fra ombruksaktører for å sikre at eventuelle produkter og deler som ikke kan gå til ombruk, får forsvarlig avfallshåndtering.
Økt ombruk er noe alle bør ha som mål, både virksomheter, butikker og privatpersoner. I NRK-dokumentaren Sløsesjokket tok Christian Strand og Tix for seg EE-avfall og besøkte Revac, en av de største bedriftene innen behandling av slikt avfall i Norge, hvor daglig leder Anders Aas kunne fortelle at de daglig får inn rundt 400 (!) bur med elektronisk avfall som skal håndteres og gjenvinnes.
De store avfallsmengdene viser at det er helt nødvendig å jobbe mer for å redusere dem. Da er ombruk og bevisste holdninger til forbruk også viktige veier å gå.
Faksimile: NRKs dokumentar Sløsesjokket – TIX’ elektronikksjokk.
Forbedringsmuligheter
Lurer du på om din virksomhet gjør ting riktig eller har forbedringsmuligheter? Spør oss gjerne! Enten her på bloggen, eller ved å kontakte Norsk Gjenvinning. Vi har en rekke mottaksanlegg over hele landet, og samarbeider tett med både Revac og Renas, som også er av Norges ledende returselskap for denne typen avfall.
Helt til slutt anbefaler jeg også en kikk på faktaarket Når EE-produkter blir avfall fra Miljødirektoratet.
Denne artikkelen ble første gang publisert 6. juni 2016, men har siden blitt redigert og oppdatert.
Skriv en kommentar: