2020 var det beste året for gjenvinning av vrakbiler i Norge, og biloppsamlingsplassene økte både gjenvinningsgraden og materialgjenvinningsgraden. Norske produksjonsbedrifter er avhengig av dette metallet, som i bygg og anlegg. Samtidig blir gjenvinningen stadig mer utfordrende.
I løpet av fjoråret ble 138 203 vrakbiler gjenvunnet. Fra disse bilene ble det fragmentert og sortert cirka 130 000 tonn metaller. Slikt metall blir solgt videre og brukt i produksjon av alle tenkelige typer nye produkter. Et typisk bruksområde er armeringsjern, som bildet over fra ganske kjente byggprosjekter i Oslo viser.
Andre eksempler er:
- stålprofiler
- stålplater
- lyktestolper
- handlevogner
- sykkeldeler
- sykkelstativ
Resultatene
Den totale gjenvinningsgraden inkluderer ombruk, material- og energigjenvinning. I 2020 endte den på 97,6 prosent, mot 97,4 prosent i 2019.
Den såkalte materialgjenvinningsgraden innebærer det totale ombruket pluss materialgjenvinning. Også denne økte i fjor, da 87,8 prosent av vrakbilenes materialer ble gjenvunnet og brukt til noe nytt. I 2019 endte den på 86,0 prosent. 2020 var med andre ord all-time-high.
Les mer om non-profit-virksomheten Autoretur.
REKORD: I 2020 ble 87,8 prosent av vrakbilenes materialer gjenvunnet og brukt til noe nytt. Det er ny rekord.
Kortreiste råvarer
Markedet er avhengig av disse materialene som råstoff til produksjon. Vrakmetall fra kasserte biler er verdifull råvare for mange aktører. Kanskje spesielt for byggeindustrien er det avgjørende at støperiene lokalt har kortreist tilgang til vrakstål for produksjon av armeringsjern eller stålprodukter.
Ingen er interessert i å produsere tungt armeringsjern og frakte det over lange distanser.
Les også: Hvilken verdi har skrapmetall?
Endringer i tilgang til vrakmetall
Denne svært bærekraftige strømmen av vrakmetall er ikke truet, foreløpig. Det er imidlertid endringer på gang.
Fortsatt er det relativt gamle biler med mye metall som kommer inn på landets mange biloppsamlingsplasser (BOP-er). Om noen år vil det derimot skje noe med volumet av metall i vrakbilene. Årsaken er at nyere biler har en økende andel plast og polymerplast.
Og etter all sannsynlighet vil EU stramme inn på kravene til plastgjenvinning.
Dette medfører at vår bransje står overfor en utfordring der vi må takle riktig håndtering av disse nye materialene. Den utfordringen står vi klare til å ta – i likhet med hva bransjen har gjort rundt høyenergibatterier fra el- og hybridbiler.
Høyenergibatterier – en ressurs
Allerede før vrakede el- og hybridbiler begynte å komme inn til BOP-ene, hadde Autoretur-nettverket gått gjennom en kompetanseheving og senere en sertifisering. Denne dokumenterte opplæringen skal sikre forsvarlig håndtering av de svært farlige høyenergibatteriene.
BOP-ene ble kurset i sikkerhet, det ble opprettet en dokumentbase for brann- og redningstjenestene og det ble etablert et samarbeid med Batteriretur Høyenergi AS. Sistnevnte er et selskap som demonterer de fysiske batteriene og gjenvinner materialene.
Disse tiltakene var helt nødvendige, både av hensyn til sikkerheten til de ansatte som håndterer batteriene, og for å sikre en god og bærekraftig gjenvinning av batteriene.
I 2021 er håndteringen av høyenergibatteriene i full blomstring, og en rekke selskaper er startet opp for å kunne ta seg av materialene i de verdifulle batteriene.
Les mer: Miljørapporten fra Autoretur for 2020
Nødvendig innovasjon
Med andre ord: Innovasjonene hos våre samarbeidspartnere som Norsk Gjenvinning Metall er avgjørende for at gjenvinning av vrakbiler stadig blir bedre.
Bare på den måten øker andelen av materialer i norske vrakbiler som blir brukt til nye ting.
