En dag på avfallsanlegget: Hva skjer med bedriftens avfall?

Når restavfall, farlig avfall og gjenvinnbare materialer ankommer Groruddalen Miljøpark (GMP) havner det i hendene på erfarne fagfolk. Her får du et innblikk i den nøye koordinerte sorteringsprosessen som kreves for å sikre trygg, effektiv og miljøvennlig avfallshåndtering.

Klokken 06:00 åpner vekteren portene til mottaksanlegget til Norsk Gjenvinning på Haraldrud i Oslo. Dagene starter relativt rolig idet de første bilene begynner å rulle inn. Men det er stille før stormen.

I løpet av dagen venter to store rushperioder:

• 08:30: Hovedinnrykket av biler skaper høy aktivitet på anlegget.
• 14:00: En ny bølge med innkommende lastebiler, samtidig som noen avfallsfraksjoner transporteres videre til materialgjenvinning eller energigjenvinning.

Vanligvis tar anlegget imot mellom 600-800 kjøretøy med restavfall i løpet av en dag. I perioder med mer avfallsproduksjon, som blant annet dugnader og juletider, øker antall kjøretøy. Uansett tid på året eller dagen, står erfarne medarbeidere klare for å ta imot og håndtere avfallet slik at det enten materialgjenvinnes eller går til energigjenvinning.

Vekterne veier og registrerer lasten

Først må alle lastebiler innom vekterne. Her jobber Nedjmedin, som veier lasten og registrerer all innkommende og utgående transport.

– Ingen biler kan kjøre inn på anlegget uten at de registreres hos meg eller kollegene mine først. De kaller oss bedriftens «kasseapparat», sier han med et smil om munnen.

Nedjmedin forteller også at faste transportører kan passere raskere forbi denne posten, men at utlasting alltid må håndteres manuelt for å sikre at alle avfallsfraksjoner går til riktig sone inne på anlegget.  

Grundig mottakskontroll av restavfallet

Ved inngangene til anlegget står mottakskontrollører i oransje uniformer. Mottakskontrollørene får informasjon fra vekterne på et nettbrett og utfører i tillegg en visuell kontroll av lasten ved hjelp av speil som henger over inngangspartiene.

– Det hender at en sjåfør tror han kun har med gips, men ved en nøyere inspeksjon kan vi finne isolasjon, ftalater, returtre eller annet avfall som må leveres hos en egen avdeling på anlegget, forteller assisterende driftssjef på anlegget, Ardit Byci.

Det tas spesielt hensyn til håndtering av returtre, som vannes regelmessig da det kan generere varmegang og selvantenne.

Sørger for at hjulene går rundt: Assisterende driftssjef i Norsk Gjenvinning, Ardit Byci, har et overordnet ansvar for å ivareta sikker og bærekraftig drift på anlegget.

Det aller viktigste med mottakskontrollen er å avdekke og sortere ut farlig avfall, slik at det ikke oppstår farlige situasjoner. Noen ganger er det som å lete etter nålen i høystakken, særlig når det er snakk om mindre typer avfall.

– Batterier og gassflasker er spesielt farlige. Hvis en hjullaster kjører over et batteri, kan det utløse brann. Dersom gravemaskinen klemmer på en gassflaske eller andre typer gassbeholdere, kan de eksplodere og skade personellet. Derfor sjekker vi hver last nøye, forklarer Byci.

– Vi har også økt avviksoppdagelsen vår enormt med en ny metode der vi sømmer alle avfallssekker manuelt. Dette sørger for at farlige materialer går til riktig behandling, legger han til.

Mottakskontrollørene ser spesielt etter:

• maling
• lim
• spraybokser
• gassbeholdere
• batterier
• lysstoffrør
• brannslukkere
• KFK-holdige produkter

Så du denne? Hverdagsheltene som gjør farlig avfall tryggere

Kildesortering og videre behandling

Etter kontrollen veiledes sjåførene til riktig sone på anlegget for å tømme lasten, basert på avfallstypen de leverer. Her tar maskinførerne i gule uniformer over. Ved hjelp av gravemaskiner med klype skiller de ut ulike fraksjoner, som hjullasterne deretter transporterer videre.

Avfallstyper som kan materialgjenvinnes sorteres ut. Restavfall sendes videre til kverning og deretter forbrenning. Spesialavfall eller farlig avfall lukes ut, og håndteres i henhold til strenge miljøkrav.

Les mer: Avfallshåndtering: Investeringen som gir avkastning

Restavfall til ulik bruk

Midt på anlegget står to store avfallshauger med restavfall – en med finere og en med grovere kvernet avfall – avhengig av hva sluttkunden trenger. Restavfallet har vært gjennom kverna og pakkes deretter i plast og lagres før transport.

Anlegget er spesielt designet for at lastebilene skal kunne kjøre effektivt gjennom området, både for å tømme avfall og for å hente ferdigpakkede baller til videre transport.

Glassruter mottas separat

Anlegget har en egen mottakssone for glassruter. Her registreres og deklareres glasset. Laminert glass må behandles separat fordi det inneholder lim som hindrer effektiv knusing.

Glassavfallet sendes videre til Øra Miljøpark, Norges eneste behandlingsanlegg for denne typen avfall. Her knuses glasset og forberedes for gjenbruk i nye produkter. Nesten alt glass kan gjenvinnes, men det må være så rent som mulig før det sendes til behandlingsanlegget.

Siste innspurt...

Gjenvinningsanlegget er i drift til sent på ettermiddagen, men aktiviteten avtar utover dagen. De siste bilene leverer sine lass, og anlegget klargjøres for neste dag.

Egen vaskehall: I vaskehallen rengjøres avfallsdunker og maskiner, og reparasjoner utføres ved behov av et vedlikeholdsteam.

GMP er et velsmurt maskineri som sørger for at ressursene vi kaster utnyttes best mulig. Når portene lukkes for kvelden har medarbeiderne ved anlegget gjort en viktig jobb: De har bidratt til at store mengder avfall mottas, sorteres og sendes videre til sirkulære verdikjeder.