Avfallshåndtering: Hva gjør du med kunstgress og gummigranulat nå?

Av Renate Heder 06. juli 2021

Norsk-Gjenvinning_kunstgress_analyse-nødvendig-ved-kasting

Kunstgress har skapt fryd og glede på mange fotballbaner. Dessverre også bekymringer. Nå har  kravene blitt skjerpet ytterligere for å sikre rett håndtering og for å redusere gummigranulat på avveie.

Kjappe fakta om kunstgress og granulat

  • Det finnes mer enn 1800 kunstgressbaner i Norge, de fleste av dem har gummigranulat (små, svarte, plastholdige kuler) som fyllmateriale.
  • Levetiden på en kunstgressbane er cirka 10 år.
  • Kunstgressbaner og gummigranulat er den nest største kilden til utslipp av mikroplast til naturen. På førsteplass ligger slitasje fra bildekk og veier.
  • Den mest brukte typen på norske kunstgressbaner er SBR (Styrene-Butadien gummi) laget av oppmalte bildekk, som kan inneholde miljøgifter.
  • Mange vet ikke hva slags fyllmateriale deres bane har.
  • Granulat som havner utenfor banen, blir som hovedregel renset og lagt tilbake. Likevel forsvinner rundt 1500 tonn granulat ut i naturen hvert år.

Nytt kapittel i forurensningsforskriften

Den nye delen i forurensningsforskriften som gjelder fra 1.7.2021 (§ 23 A) omfatter både innen- og utendørs idrettsbaner hvor det utøves idretts- eller fritidsaktiviteter, og som har gummigranulat. Nå kreves det blant annet:

  • Fysisk barriere rundt banen. (Kravet inntrer først når banen skal rehabiliteres*).
  • Forsvarlig håndtering av snø, drens- og overvann for å hindre at dette kommer på avveie.
  • Brukere av banen skal få informasjon slik at de kan bidra til å hindre spredning
  • Baneeier skal vurdere om det går an å bruke erstatningsmateriale – og gjøre det der det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper.

En trøst til de som synes dette er krevende og vanskelig å forholde seg til, er at det jobbes med å lage en veileder for det nye kapitlet.

Å fjerne granulat fra kunstgressbaner

Utklippet nedenfor som viser hva som vanligvis skjer med granulat som havner utenfor banen, er hentet fra en rapport Miljødirektoratet fikk utarbeidet for noen år tilbake:

Granulat fra gressbaner_rapport_Miljødirektoratet

I Norsk Gjenvinning er vi for gjenbruk, så lenge dette er til det beste for miljøet. Derfor er det flott at en del granulat blir renset og lagt tilbake på banen. I tillegg er vi veldig opptatt av at verken mikroplast eller farlig avfall skal havne i naturen. Da trengs det også økt kunnskap om hva en skal gjøre med granulatet når det skal kastes.

Granulatavfall kan samles opp i IBC-containere (for pall), i vanlige containere eller med sugebil.

Kaste hele kunstgresset? Gjør en analyse først!

Gammelt kunstgress skal alltid leveres til et godkjent gjenvinningsmottak. Men før det skal kastes, er det nødvendig å analysere det for å bestemme om det inneholder farlig avfall.

Selv om det finnes et produktdatablad, er det sjelden beskrivelsen sier noe om for eksempel PAH og tungmetaller som kvikksølv og bly. For å få gjennomført en analyse, trengs det en bit (cirka 20x20 cm) av kunstgresset som inneholder både gress og granulat. Prøvebiten kan du sende inn til laboratorium eller du kan kontakte Kjemiker på vei™ i Norsk Gjenvinning, så hjelper vi deg videre.

Viser analysen at innholdet ikke er farlig, kan gresset håndteres som restavfall. Er det farlig avfall, skal det deklareres og håndteres deretter. Kunstgressruller kan hentes i containere. Brukt kunstgress skal ikke deponeres, og heller ikke eksporteres til utlandet for gjenbruk dersom det er klassifisert som farlig avfall.

Lovlig avhending av gammelt kunstgress

Brukte kunstgressmatter skal kasseres næringsavfall hvis og når de skal kastes. Kommunen eller idrettslaget som eier mattene, plikter å sørge for at de blir levert til lovlig avfallsanlegg eller blir gjenvunnet (forurensningsloven § 32).

Mesteparten av gammelt kunstgress går til energiforbrenning (etter at det har blitt analysert). Siden kunstgress gjerne har store dimensjoner, er det nødvendig å klippe det i rett størrelse** for å få det inn i forbrenningsovnene. Kostnaden en betaler for å kaste det, dekker derfor også klipping. Hvis en ønsker, er det mulig å gjøre dette selv, men da må en også ta høyde for ekstraarbeidet som følger med å få opp alle restene etter klippejobben.

Det finnes enkelte gjenvinningsløsninger i utlandet. Disse kan altså ikke benyttes dersom analyseresultatene dokumenterer farlig avfall i kunstgresset. Norsk Gjenvinning jobber med å utvikle lokale gjenbruks- og gjenvinningsløsninger. Kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål knyttet til dette.

LAST NED GRATIS GUIDE:Bedriftens guide for farlig avfall

*Gjelder også idrettsbaner som har fått byggetillatelse etter plan- og bygningslovens 4. del før reglene trer i kraft 1.7.21.

**Ideell størrelse er lengder på to meter, med en bredde på en og halv meter.

Kilder:

https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M954/M954.pdf

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vedtar-reglar-som-vil-redusere-plastforureininga-fra-kunstgrasbanar2/id2843169/

 

Temaer: farlig avfall, granulat, kunstgress


Renate Heder's photo

Av: Renate Heder

Renate er utdannet Kjemiingeniør, og har jobbet med farlig avfall siden 2014. Tidligere har hun jobbet med kjemiske analyser innen miljø- og byggavfall i 5 år for ALS. Renate jobber som fagleder farlig avfall i Norsk Gjenvinning, der hun blant annet har fagansvaret for farlig avfall og er leder for rådgivningstjenesten «Kjemiker På Vei».

Epost

Skriv en kommentar:

Norsk Gjenvinning er Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester. Våre tjenester omfatter bl.a. avfallshåndtering, metallgjenvinning, industriservice, farlig avfall, og mye mer. Hver uke publiserer vi nye innlegg her på Gjenvinningsbloggen. Følg oss gjerne!

Besøk også www.ngn.no

Siste innlegg

Temaer

se alle