Kunstgress har skapt fryd og glede på mange fotballbaner, men også økende miljøbekymringer. Regelverket stiller tydelige krav til hvordan kunstgress og gummigranulat skal håndteres som avfall for å redusere spredning av mikroplast til naturen.
Kjappe fakta om kunstgress og granulat
- Det finnes mer enn 1800 kunstgressbaner i Norge, og de fleste har gummigranulat (små, svarte, plastholdige kuler) som fyllmateriale.
- Levetiden på en kunstgressbane er omtrent 10 år.
- Kunstgressbaner og gummigranulat er den nest største kilden til mikroplastutslipp til naturen i Norge. På førsteplass ligger slitasje fra bildekk og veier.
- Det mest brukte granulatet på norske kunstgressbaner er SBR (styren-butadiengummi), laget av oppmalte bildekk, som kan inneholde miljø- og helseskadelige stoffer.
- Granulat som havner utenfor banen, blir vanligvis renset og lagt tilbake. Likevel forsvinner rundt 1500 tonn granulat ut i naturen hvert år.
- Mange baneeiere har begrenset oversikt over hvilket fyllmateriale deres bane har.
Krav i forurensningsforskriften
Forurensningsforskriften § 23 A stiller krav til både innen- og utendørs idrettsbaner der det utøves idretts- eller fritidsaktiviteter, og som har gummigranulat:
- Fysisk barriere rundt banen for å hindre spredning av granulat. Kravet gjelder ved nyanlegg eller rehabilitering*.
- Forsvarlig håndtering av snø, drens- og overvann, slik at granulat ikke følger vannet ut i omgivelsene.
- Informasjon til brukere av banen, slik at spillere, trenere og driftspersonell kan bidra til å begrense spredning.
- At baneeier vurderer alternative fyllmaterialer,og tar disse i bruk der det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper.
Regelverket stiller dermed klare forventninger til både forebygging, drift og materialvalg. En trøst til dem som synes dette er krevende og vanskelig å forholde seg til, er at Miljødirektoratet har utarbeidet en egen veileder for kravene i Forurensningsforskriften.
Gummigranulat som havner utenfor banen
Utklippet nedenfor er en del av en rapport Miljødirektoratet utarbeidet i 2017, som viser hva som vanligvis skjer med granulat som havner utenfor banen:
Granulat som spres utenfor kunstgressbanen kan havne i grøfter, overvannssystemer og nærliggende naturområder. Dette bidrar til mikroplastforurensning og kan på sikt påvirke både miljø og dyreliv.
Les også: Er virksomheten klar for uanmeldte avfallstilsyn fra Statsforvalteren?
Hvordan håndtere granulatavfall riktig?
I Norsk Gjenvinning er vi for gjenbruk, så lenge dette er miljømessig forsvarlig. Derfor er det flott at en del granulat som samles opp, renses og legges tilbake på banen. Samtidig er vi veldig opptatt av at verken mikroplast eller farlig avfall skal havne i naturen. Da trengs det også økt kunnskap om hvordan granulatet bør håndteres når det skal kastes.
Granulatavfall kan samles opp:
Valg av løsning avhenger av mengde, tilgjengelighet og lokale forhold.
Skal du kaste hele kunstgresset? Analyser først
Gammelt kunstgress skal alltid leveres til et godkjent gjenvinningsmottak. Før det kastes, må det analyseres for å avklare om det inneholder farlig avfall.
Produktdatablader gir sjelden full oversikt over innhold av for eksempel PAH eller tungmetaller som kvikksølv og bly. For å gjennomføre en analyse trengs en prøvebit på ca. 20×20 cm, som inneholder både kunstgress og granulat. Prøvebiten kan du sende inn til laboratorium eller du kan kontakte en Kjemiker på vei™ i Norsk Gjenvinning, så hjelper vi deg videre.
- Viser analysen at kunstgresset ikke inneholder farlig avfall, kan det håndteres som restavfall.
- Dersom det klassifiseres som farlig avfall, skal det deklareres og håndteres i henhold til gjeldende regelverk.
Brukt kunstgress skal ikke deponeres, og heller ikke eksporteres til utlandet for gjenbruk dersom det er klassifisert som farlig avfall.
Les mer: Hverdagsheltene som gjør farlig avfall tryggere
Lovlig avhending av gammelt kunstgress
Brukte kunstgressmatter regnes som næringsavfall når de skal kasseres. Kommuner og idrettslag som eier banene, har ansvar for at kunstgresset leveres til et lovlig avfallsanlegg eller blir gjenvunnet, jf. Forurensningsloven § 32.
I dag går mesteparten av brukt kunstgress til energiforbrenning etter at materialet er analysert. På grunn av kunstgressets størrelse må det klippes i egnede dimensjoner før forbrenning**. Kostnaden for avhending dekker normalt også dette arbeidet.
Det finnes enkelte gjenvinningsløsninger i utlandet, men disse kan ikke benyttes dersom analysene dokumenterer farlig avfall. Norsk Gjenvinning jobber kontinuerlig med å utvikle lokale løsninger for gjenbruk og materialgjenvinning av kunstgress.
*Gjelder også idrettsbaner som har fått byggetillatelse etter plan- og bygningslovens 4. del.
**Ideell størrelse er lengder på to meter og en bredde på halvannen meter.
Kilder:
https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M954/M954.pdf
Spørsmål og svar
