Avfallshåndtering: Hva gjør du med kunstgress og gummigranulat?

Av Renate Heder 28. juli 2020

Norsk-Gjenvinning_kunstgress_analyse-nødvendig-ved-kasting

Kunstgress har skapt fryd og glede på mange fotballbaner. Dessverre også bekymringer. Én ting er å samle opp all granulatet som forsvinner fra banen, men når kunstgresset skal erstattes, oppstår det også en utfordring. For hva gjør du med det?

Kjappe fakta om kunstgress og granulat

  • Det finnes mer enn 1800 kunstgressbaner i Norge, de fleste av dem har gummigranulat som fyllmateriale.
  • Levetiden på en kunstgressbane er cirka 10 år.
  • Kunstgressbaner den nest største kilden til utslipp av mikroplast til naturen. På førsteplass ligger slitasje fra bildekk og veier.
  • Den mest brukte typen på norske kunstgressbaner er SBR (Styrene-Butadien gummi) laget av oppmalte bildekk, som kan inneholde miljøgifter.
  • Mange vet ikke hva slags fyllmateriale deres bane har.
  • Granulat som havner utenfor banen, blir som hovedregel renset og lagt tilbake. Likevel forsvinner rundt 1500 tonn granulat ut i naturen hvert år.
  • Hvis Klima- og miljødepartementet godtar Miljødirektoratets forslag til ny forskrift, vil dette redusere utslipp av gummigranulat fra kunstgressbaner betraktelig.

Å fjerne granulat fra kunstgressbaner

Utklippet nedenfor som viser hva som vanligvis skjer med granulat som havner utenfor banen, er hentet fra en rapport Miljødirektoratet fikk utarbeidet for et par år siden:

Granulat fra gressbaner_rapport_Miljødirektoratet

I Norsk Gjenvinning er vi for gjenbruk, så lenge dette er til det beste for miljøet. Derfor er det flott at en del granulat blir renset og lagt tilbake på banen. I tillegg er vi veldig opptatt av at hverken mikroplast eller farlig avfall skal havne i naturen. Da trengs det også økt kunnskap om hva en skal gjøre med granulatet når det skal kastes.

Granulatavfall kan samles opp i IBC-containere (for pall), i vanlige containere eller med sugebil.

Kaste hele kunstgresset? Gjør en analyse først!

Gammelt kunstgress skal alltid leveres til et godkjent gjenvinningsmottak. Men før det skal kastes, er det nødvendig å analysere det for å bestemme om det inneholder farlig avfall.

Selv om det finnes et produktdatablad, er det sjelden beskrivelsen sier noe om for eksempel PAH og tungmetaller som kvikksølv og bly. For å få gjennomført en analyse, trengs det en bit (cirka 20x20 cm) av kunstgresset som inneholder både gress og granulat. Prøvebiten kan du sende inn til laboratorium eller til Renate Heder i Norsk Gjenvinning.

Viser analysen at innholdet ikke er farlig, kan gresset håndteres som restavfall. Er det farlig avfall, skal det deklareres og håndteres deretter. Kunstgressruller kan hentes i containere. Brukt kunstgress skal ikke deponeres, og heller ikke eksporteres til utlandet for gjenbruk.

Ikke greit å selge brukt kunstgress til utlandet

Selv om noe blir eksportert til utlandet for resirkulering, hersker det fortsatt stor usikkerhet rundt hvor grundige disse prosessene er. I fjor avdekket TV2 en rekke ulovligheter knyttet til håndtering og videresalg av brukt kunstgress. Det understreker viktigheten av å benytte seriøse aktører ved avhending.

Siden kunstgress gjerne har store dimensjoner, er det nødvendig å klippe det i rett størrelse* for å få det inn i forbrenningsovnene. Kostnaden en betaler for å kaste det, dekker derfor også klipping. Hvis en ønsker, er det mulig å gjøre dette selv, men da må en også ta høyde for ekstraarbeidet som følger med å få opp alle restene etter klippejobben.

Det finnes enkelte gjenvinningsløsninger i utlandet. Disse kan ikke benyttes dersom analyseresultatene dokumenterer farlig avfall i kunstgresset. Norsk Gjenvinning jobber med å utvikle lokale gjenbruks- og gjenvinningsløsninger. Kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål knyttet til dette.

LAST NED GRATIS GUIDE:Bedriftens guide for farlig avfall

*Ideell størrelse er lengder på to meter, med en bredde på en og halv meter.

Kilder:

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/juli-2019/kunstgressbaner---forslag-til-skjerpet-regelverk/

https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M954/M954.pdf

https://www.skup.no/sites/default/files/metoderapport/2020-05/kunstgressbloffen_tv2.pdf

Temaer: farlig avfall, granulat, kunstgress


Renate Heder's photo

Av: Renate Heder

Renate er utdannet Kjemiingeniør, og har jobbet med farlig avfall siden 2014. Tidligere har hun jobbet med kjemiske analyser innen miljø- og byggavfall i 5 år for ALS. Renate jobber som fagleder farlig avfall i Norsk Gjenvinning, der hun blant annet har fagansvaret for farlig avfall og er leder for rådgivningstjenesten «Kjemiker På Vei».

Epost

Skriv en kommentar:

Norsk Gjenvinning er Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester. Våre tjenester omfatter bl.a. avfallshåndtering, metallgjenvinning, industriservice, farlig avfall, og mye mer. Hver uke publiserer vi nye innlegg her på Gjenvinningsbloggen. Følg oss gjerne!

Besøk også www.ngn.no

Siste innlegg

Temaer

se alle