Fra denne kjellerpulten styres krisearbeidet i Norsk Gjenvinning
Her kommer et åpent og ærlig blogginnlegg. Om hvordan vi jobber med krisen vi står midt oppe i nå. Krisen treffer oss alle, og på ulike plan. Helse kommer selvsagt først, men å sikre driften er også viktig. Og å minimere risiko av redusert drift krever beredskapsarbeid. Slik takler vi krisen.
Dette blogginnlegget handler om krisearbeidet fra innsiden av vår bedrift.Vi vet at mange står i samme situasjon som oss. Og vi tror at det å dele er viktig i seg selv. Forhåpentligvis kan det hjelpe andre. Det kan kanskje til og med inspirere andre til å dele?
Vi inviterer også andre til å komme med tips til oss. Dette er en situasjon ingen av oss har vært i tidligere, derfor er det ingen som sitter på alle svarene. Vi tror at en av våre kjerneverdier, lagånd, er avgjørende i tider som dette.
I Norsk Gjenvinning er vi nær 2000 medarbeidere. Vi samler inn, sorterer og behandler over to millioner tonn avfall årlig, cirka 25 prosent av alt næringsavfall i Norge. I tillegg leverer vi et bredt spekter av tjenester til aktører som Kystverket og oljeindustrien. Vi representerer en bransje med en samfunnskritisk funksjon. Som sjefen pleier å si; vi er sisteleddet i enhver verdikjede. Jeg liker å legge til; og vi ønsker i tillegg å være førsteleddet (råvareleverandør) til de fleste produksjonsbedrifter.
Viktig at beredskapsarbeidet minimerer risiko av redusert drift
For to uker siden erkjente vi at Korona-utbruddet ville kunne få store konsekvenser for oss som selskap. Den 2. mars etablerte vi en beredskapsgruppe. Beredskapsarbeidet i selskapet vårt er velutviklet, så vi har egne ressurser som jobber med dette, innarbeidede planer og prosedyrer og systemer som støtter oppunder. Dette preventive arbeidet er avgjørende for en bedrift som de seneste årene har vært igjennom store branner, ulykker og mange uforutsette hendelser. Allikevel forstod vi fort at vi her stod overfor noe helt annet enn «ordinære» risikoområder denne gangen.
Det første vi gjorde var å innføre en rekke tiltak rundt på våre 40 lokasjoner. Og blant alle våre 100-talls sjåfører som er på veien hele dagen. Alle selskapsledere ble bedt om å gjøre risikoanalyser og utarbeide beredskapsplaner tett knyttet opp til krisen vi nå stod i. Ikke «ordinære» beredskapsplaner, men planer basert på worst case scenarier, og med ikke bare en plan B, men også plan C og gjerne D også. Vi startet med å daglig informere hele organisasjonen på utviklingen, på tiltakene og på mulige konsekvenser. Q&A (spørsmål og svar) ble laget og oppdateres daglig.
Sjåførmøte med morgenkaffe og god avstand. Denne gjengen, Darius, Patrick og Bartek, kjører glass for Oslo Ren. Kyndig ledet av Lene Solli.
Stadig nye faser vi ikke kan forutse
Så kom helgen 7. – 8. mars. Helgen som tok oss alle over i en helt ny fase. Med oss ut av helgen hadde vi fire medarbeidere med påvist Korona-virus. Beredskapsteamet ble til krisestab. I løpet av mandagen hadde vi 30 medarbeidere i karantene. På grunn av nærkontakt med smittede og føre-var prinsipper. Vi intensiverte arbeidet med å kartlegge og forstå det operative risikobilde som følge av Korona-viruset ytterligere. Et fora med øverste operativ ledelse, beredskapsleder og representant for HR, HMSK, økonomi, juridisk og marked «møtes» daglig, også gjennom helgen. Formålet har vært å koordinere det operative beredskapsarbeidet, felles vurdering av risikobilder og tilhørende konsekvenser, iverksette nødvendig tiltak for å redusere risikoen for spredning, sikre operativ drift og sikre god og koordinert dialog overfor all operative ledelse. Tilsvarende fora er etablert i alle deler av konsernet. I skrivende stund har vi 90 medarbeidere i karantene. Denne uken får vi de første tilbake.
Viktig med hyppige møteplasser for krisestaben – men også sikre pauser for å holde ut i lengden
I krisestaben, som undertegnede leder, har vi faste møter hver morgen og ettermiddag. I krisestaben er vi fem personer, fra områdene compliance, HMS, HR og kommunikasjon. Våre vanlige jobber har i praksis blitt erstattet med krisearbeidet.
Det viktigste for alle oss som jobber med å håndtere denne situasjonen er å sette sikkerheten først – til våre medarbeidere, og de som de møter, i alle situasjoner. Deretter er det avgjørende for oss å sikre at vi kan levere tjenestene våre, slik at avfall ikke hoper seg opp i en allerede kritisk situasjon for samfunnet vårt. Vi ser at mengdene smittefarlig avfall øker. Med alle på hjemmekontor vil mengdene husholdningsavfall øke. Og matbutikkene går på høygir, med tilsvarende avfallsmengder. Plutselig skal mange rydde og kaste hjemme – samtidig som mange gjenbruksstasjoner stenger – da skal vi tilby de en sekk hjemme (iSekk).
Det er nettopp dette beredskapsplanene våre handler om. Hvordan vi skal klare å opprettholde samfunnskritiske tjenester – selv om et stort antall medarbeidere skulle bli syke/satt i karantene – selv om transportkapasiteten i Norge, som vi er avhengig av, faller dramatisk – selv om aktiviteten i en rekke bransjer blir borte – selv om grensene nærmest stenger (det er ikke nok kapasitet i Norge til å sluttbehandle alt avfall) – selv om vi nå driver alt som ikke er direkte driftsrelatert fra hjemmekontor, osv, osv.
Mange av oss i ledelsen har jobbet igjennom finanskrisen. Selv jobbet jeg i finansbransjen da. Det var beintøft. Men veldig mange av våre medarbeidere har ikke erfaringer i fra tilsvarende turbulente tider. Selv om takene blir ekstremt tøffe, er det helt avgjørende nå å vise klokt lederskap, en stødig hånd og omsorg for alle våre medarbeidere.
Vi må planlegge for det verste – og håpe på det beste
Jeg er sikker på at det jobbes beinhardt rundt omkring. Men spesielt i disse tøffe tider blir man stolt. Til og med rørt. Over medarbeidere som viser en fantastisk vilje for å holde hjulene i gang, i den verste krisen Norge har sett siden krigen. Det er nå verdiene våre – lagånd – ansvarlighet og proaktivitet – står til eksamen. Responsen vi ser er rett og slett overveldende.
Men vi skal inn i tøffere farvann. Vi vet ennå ikke hvor denne krisen tar oss, hverken som nasjon eller for oss som selskap. Hva dette vil bety på litt lengre sikt. Vi kommer til å gjøre feil. Og vi kommer til å se at vi kunne ha gjort ting annerledes. Men det jeg med trygghet kan si, allerede nå – fra mitt kjellerkontor – er at vi sammen gjør alt vi kan for at de negative effektene skal bli så små som mulig, for våre medarbeidere, for kundene våre og for samfunnet for øvrig.
I Norsk Gjenvinning-konsernet har vi en åpen og verdibasert kultur. Med dette punktum, så oppfordrer jeg herved andre bedrifter til å lette på sløret fra deres krevende arbeidshverdag. Vi må alle gjøre det vi kan for å sikre «vårt». Men i det store og det hele – så handler dette om det store VI.
#koronainæringslivet #vigirossaldripåsikkerhet
