Vi befinner oss i en tid hvor ombruk og sirkulære bygg er tema i nesten hvert eneste forum der BAE-bransjen samles på tvers. Eiendomsutviklere, arkitekter, rådgivende ingeniører og entreprenører snakker om hvordan vi kan ombruke mer av materialene som finnes i de gamle byggene våre.
Veien til ombruk av byggevarer i stor skala, er derimot fortsatt uklar. Den må gås opp av pionérer. Dette er en forholdsvis ny utfordring for bransjen – og den er kompleks. Den spenner over mange ledd i verdikjeden og for å realisere dette i stor skala, trengs utvikling innen lovverk, forretningsmodeller, arbeidsmetodikk og teknologi, for å nevne noe. Dette er det man kan referere til som «a wicked problem» - det utfordrer det eksisterende regimet på mange nivåer, det må løses i samarbeid mellom flere aktører og på tvers av de eksisterende verdikjedene.
Dagens bygg som materialbank
Potensielt er det store økonomiske gevinster for de som klarer å utvikle sirkulære forretningsmodeller innen dette feltet. En studie for the Metropolitan Region of Amsterdam, kalkulerte at 2,6 millioner tonn av byggavfall, som renovering og riving produserer hvert år i Amsterdam, ville hatt en verdi på 688 millioner euro ved ombruk og resirkulering.
Å realisere disse verdiene vil kreve volum og industrialisering. Når det kommer til ombruk av byggematerialer, er vi fortatt i startgropa. Samtidig skal vi huske på hvor dyrt og krevende det er å produsere en hvilken som helst vare, inntil man har etablert en verdikjede med spesialiserte aktører og en industriell prosess. Ombruk av byggevarer trenger en liten industriell revolusjon, der man får kartlagt, utviklet, og trimmet en effektiv verdikjede, for hver enkelt byggevare som er egnet for ombruk.
EU bestemmer reglene
EU er en stor pådriver i retning av sirkulærøkonomi. Fra 2020 gjelder EUs rammedirektiv for avfall om at 70% av ikke-farlig bygg- og anleggsavfall skal gå til ombruk og gjenvinning. The European Green Deal, som sikter mot et klimanøytralt EU i 2050 vil også trekke i denne retningen.
Samtidig er byggevareforordningen (DOK), som baserer seg på standarder fra EU, kanskje den største barrieren for ombruk av byggevarer. Det skyldes at de etablerte standardene er skrevet med tanke på produksjon av nye byggevarer og er vanskelig å tilfredsstille ved ombruk
Veien blir til når man beslutter å gå den
På noen områder har vi tatt store steg det året som har gått. Entra har med sitt prosjekt i Kristian Augusts gate 13 (KA13) våget å kaste seg inn i ukjent terreng. Vi i Øst-Riv har fått være med på reisen og har måttet løse utfordringen med å oppføre bæresystemet med brukt stål og betong, samt en vegg i brukt tegl mot nabobygget gjennom etasjene. Vi har demontert materialer fra våre rivingsprosjekter og bidratt i prosessen med testing og dokumentasjon av byggevarene. Videre har vi demontert en rekke andre materialer fra delen av bygget som rehabiliteres, for videre bruk der.
Dette har gitt de involverte førstehåndserfaring med utfordringene man møter på ved ombruk av byggevarer. For bransjen og målet om ombruk i stor skala, er det å gi seg i kast med slike ambisiøse pilotprosjekter definitivt veien å gå for å finne de gode industrielle løsningene.
Markedsplass for brukte byggevarer
For å møte etterspørselen etter brukte byggevarer, har en digital markedsplass oppstått som idé i bransjen. Flere aktører har startet arbeidet mot realisering av dette, for eksempel Greenstock og Rehub. Resirquel har laget en nettbutikk med lagerførte ombruksvarer.
Dette er verdifulle tilskudd til økosystemet, men før det blir vanlig med kjøp og salg via denne type løsninger er vi avhengig av et stabilt tilbud og volum for at det skal bli et effektivt marked. Videre må det etableres en effektiv logistikk. I KA13 har vi stått for logistikk av materialer fra egne prosjekter. Det sier seg selv at ikke alle har den samme tilgangen på materialer for hvert bygg som bygges.
Uten et volum av prosjekter der byggherre velger demontering over riving, vil det fortsatt være usikker materialtilgang for den som skal bygge og for den som vurderer å bli leverandør av brukte byggevarer i stor skala. Inntil videre ser vi at det må håndteres per prosjekt.
Ombruk av byggevarer i nær fremtid
Før alle initiativene som foregår innen IT-løsninger, innspill til standarder og lovverk, effektiv testing av brukte byggevarer med mer kommer på plass, er det viktig at vi fortsetter å lære gjennom gjennomføring av prosjekter med fokus på ombruk.
Ved oppstart av et slikt prosjekt begynner vi med en ombruksvurdering, der potensialet for ombruk av materialer vurderes for hvert bygg. Det er viktig at dette ikke blir en rent teoretisk øvelse og at man vurderer hva som faktisk lar seg demontere og ombruke i praksis. Samspill mellom utførende og prosjekterende er viktig.
Ombruk er en av Øst-Rivs tre fokusområder for bærekraft
Ombruk av byggevarer er en del av løsningen. Samtidig er det mange byggevarer som ikke egner seg for ombruk, på grunn av for eksempel gjenstående «levetid», eller måten man har bygget uten tanke for demontering. Vi må derfor også fokusere på nye løsninger for resirkulering inn i produksjon av nye varer. Her samarbeider Øst-Riv med resten av Norsk Gjenvinning rundt flere spennende prosjekter, for eksempel innen betong og tegl.
Vi arbeider også med å utvikle ny rehabiliteringsteknologi, som muliggjør økt grad av bevaring av eksisterende bygningsdeler. Slik vil man på sikt kunne rive mindre.
I Øst-Riv skal vi bidra til at våre kunder «gir plass til fremtiden». I konkret forstand når vi river og rehabiliterer, men også i overført betydning: Det skal være plass til de som kommer etter oss. Da må vi bidra til å unngå at byggevarer ender på deponi.
