Derfor er høy kvalitet avgjørende for plastavfallets gjenvinningsreise

Plastavfall kan bestå av flere materialtyper og kvaliteter, og må derfor sorteres og kvalitetssjekkes grundig før det kan bli til nye produkter. Vi tar deg gjennom nedstrømsprosessen som sørger for at mest mulig plastavfall blir en del av sirkulærøkonomien.

Plastavfall samles inn fra bedrifter, industri, gårder og husholdninger over hele landet. Etter at det forlater mottaksanlegget, tar NG Downstream over, Norsk Gjenvinnings markeds- og tradingdivisjon.

Fagfolkene hos NG Downstream sorterer og kvalitetssjekker plastavfallet nøye for å sikre at mest mulig kan gjenbrukes i nye produkter gjentatte ganger.

Hvilke plasttyper sorteres – og hvor mye av dem?

Plastavfall er lett i vekt, men opptar mye plass. Hos NG Downstream håndteres hele 25 000 tonn plast årlig – fordelt på volumer fra NG og eksterne tradingkunder. Det stiller høye krav til logistikk, effektiv sortering og kvalitetssikring. De største volumene utgjøres av følgende plasttyper:

• Landbruksfolie (ca. 8000 tonn)
• Klar folie (ca. 3000 tonn) og farget folie (ca. 2000 tonn)

Mindre volumer inkluderer:

• Storsekker fra bygg- og riveprosjekter
• Plastemballasje fra matvarer
• Grovsortert hardplast, som rør og avfallsdunker
• Annet plastavfall

Etter at plasten er sortert og kvalitetssjekket, renses den og presses i baller før den sendes videre til gjenvinningsaktører som vasker og kverner den – og til slutt produserer granulat som blir til nye produkter.

Hva slags produkter blir det gamle plastavfallet til?

Omtrent halvparten av det gjenvinnbare plastavfallet bearbeides i Norge. Foliefraksjoner – som landbruksfolie, klar og farget folie – blir til nye produkter, som ny folie og bæreposer.

Den resterende halvdelen, som grovsortert plast og rør, eksporteres til nedstrømskunder i enkelte land innenfor EU/EØS i Nord-Europa og Baltikum. NG Downstream samarbeider bevisst med aktører og transportører i disse områdene, særlig av hensyn til dokumentasjon i forbindelse med sporbarhet, arbeidsforhold og klimagassutslipp.

Hvor mye blir faktisk gjenvunnet?

De fleste rene fraksjoner går i stor grad til materialgjenvinning:

• Klar og farget folie: Nær 100 % gjenvinning
• Storsekker: Nær 100 % gjenvinning
• Landbruksfolie: 50–60 % (resten inneholder ofte jord, stein og vann)
• Grovsortert hardplast: Ca. 90 %
• Plastemballasje: Omtrent 40% gjenvinnes, mens resten går tapt hovedsakelig på grunn av forurensing fra matavfall, kompleks emballasjedesign og laminater.

Et nytt anlegg for plastemballasje er under utbygging. Anlegget skal etter planen kunne håndtere plastavfall fra hele Norge og er et viktig skritt mot høyere gjenvinningsgrad.

Se video: Kildesortering av plast

Kun ren plast kan eksporteres som grønnlistet avfall

For at plastavfall skal kunne materialgjenvinnes ved eksport til EU/EØS-land, må det være rent nok til å klassifiseres som grønnlistet avfall – med gyldig Annex VII-dokumentasjon (Vedlegg VII) i henhold til EUs forordning 1013/2006. Med «ren nok» menes at plasten kan være maksimalt 6 % forurenset av annet avfall som jord, sand, gress, matrester og stein. Dette kravet følger regelverket for materialgjenvunnet plast.

NG Downstream jobber aktivt med å holde seg godt under denne grensen, blant annet med støtte fra Norsk Gjenvinnings egen kvalitetsavdeling og gjennom opplæring og rutiner på anleggene.

Landbruksfolie og storsekker er relativt enkle å sortere – materialtypene er godt kjente og rene. Hardplast og plastemballasje krever mer innsats. Emballasje kan inneholde alt fra treverk til matrester, og Norsk Gjenvinning samarbeider med Plastretur og andre aktører for å forbedre innsamlings- og sorteringsrutinene. Det testes også fysisk for forurensninger, blant annet i vann, der plast flyter mens treverk og metaller synker.

Fra restavfall til ressurs

Ikke all plast kommer inn til mottaksanleggene ferdig sortert. Norsk Gjenvinning plukker ut store mengder plast fra restavfall, ofte fra rør, dunker og annet som er feilsortert. I Oslo jobbes det med å etablere maskinell sortering av restavfall, med mål om å hente ut opptil 10 000 tonn plast årlig. Dette er viktig – ikke bare for å øke gjenvinningen, men også for å redusere fossilt innhold som utløser en høy CO₂-avgift ved forbrenning. 

Les også: Slik sorterer du plastavfall i tråd med nytt regelverk

Nye løsninger for spesialmaterialer er i stadig utvikling

NG Downstream og andre aktører i bransjen jobber kontinuerlig med utvikling av nye og bedre løsninger for gjenvinning av flere plasttyper. Det gjelder blant annet for spesialmaterialer som kunstgress og vindmølleblader. Dette er krevende fraksjoner med sammensatte materialer, men også her handler det om å skape høyverdige produkter og sirkulære løsninger.

Kvaliteten på alt plastavfall som sorteres, uansett materiale, er nøkkelen til en høyere gjenvinningsgrad. Jo bedre kvalitet på plasten som leveres inn, desto flere ganger kan den gjenvinnes – og desto bedre og mer sirkulære produkter kan den bli til.