5 KPIer som din bedrift kan benytte for avfallshåndtering

Av Thorleif Brustad 24. oktober 2017

Norsk Gjenvinning KPIer og kostnader knyttet til avfallshåndtering-316675-edited.jpg

Mange virksomheter har liten eller ingen anelse om hvilke avfallsmengder de produserer. En stor del er heller ikke bevisste på hva de kan gjøre for å redusere kostnadene knyttet til håndteringen av avfallet. I dette blogginnlegget har jeg tatt for meg fem sentrale KPIer du bør ha et forhold til hvis du med hånden på hjertet skal kunne si at du har full kontroll på bedriftens avfall.

1. Kildesorteringsgrad (%) 

Den andelen av avfallet som er mulig å sortere ut, utgjør virksomhetens kildesorteringsgrad.

Sorteringsgrad er et viktig måltall for de som ønsker å ha fokus på miljø, og ikke minst for de virksomhetene som er pålagt å sortere avfall på grunn av myndighetskrav. Et godt eksempel her er byggebransjen hvor det kreves en kildesorteringsgrad på minimum 60%.

Stadig større krav fra både samfunnet, næringslivet og myndighetene, gjør dette til en KPI det er viktig å ha kontroll på. Det samme gjelder når det skal gjøres rede for miljøpåvirkning i bedriftens årsberetning.

Lurer du på hvordan du kan forbedre kildesorteringsgraden anbefaler jeg deg å ta en titt på blogginnlegget Slik øker du kildesorteringsgraden, som min kollega Rune Jahnsen har skrevet.

2. Totalt avfallsvolum (kg) 


Totalt avfallsvolum i kilo er en KPI for å følge med på utviklingen i avfallsvolumet. Det er alltid en sammenheng mellom aktiviteter som genererer avfallet, og volumet som oppstår.

Hvis du ser at avfallsvolumet øker over tid, bør det med andre ord skyldes økt aktivitet i virksomheten som genererer avfall. La meg ta et par eksempler:

Kjøpesentre og store varekjeder kjører rett som det er salgskampanjer. I slike perioder vil det være naturlig at avfallsvolumet øker, hvis salget går bra. Mer publikum kaster mer avfall, og økt salg gir mer emballasje som skal kastes.

På samme måte vil volumet hos en byggentreprenør variere avhengig av hvilken fase byggeprosjektet er i. Skal det rives noe, oppstår det selvfølgelig mye mer avfall enn når man bygger eller monterer.
 

Kort sagt: Hvis denne KPIen utvikler seg voldsomt uten at du forstår hvorfor, bør du se nærmere på tallene, og hva som kan være årsaken. 

3. Vekt per tømming (kg)


Vet du hvor mye avfall som hentes ved hver tømming i din virksomhet? Blir det ofte hentet halvfulle containere, eller har du mange små beholdere i stedet for færre og større?

Denne KPIen er egentlig et mål på hvor effektiv avfallsløsningen din er, og den bør være høyest mulig per tømming. Eller for å si det på en annen måte: Lav vekt per tømming kan være et tegn på en lite effektiv og kostbar avfallsløsning. 
 
Vurder volumene på avfallstypene dere har og hvor store oppsamlingsenhetene er. Størrelsen på disse enhetene henger sammen med hvor ofte dere trenger å tømme avfallet. Hvis det ikke er samsvar her, kan det føre til unødig høye kostnader til både transport og leie av utstyr dere kanskje ikke trenger.

Kanskje er dere også «for flinke» til å sortere. Det er ikke alltid det lønner seg å kildesortere alle avfallstyper hvis volumet ikke er stort nok. Er det snakk om små mengder plast for eksempel, kan det være vel så miljøvennlig å kaste det i restavfallet og la det gå til energiforbrenning.

Har du en virksomhet hvor det hentes avfall på flere steder? Da bør du sammenligne tallene med tilsvarende virksomheter i samme bransje. En av våre kunder, Olav Thon gruppen, er et stjerneeksempel på at benchmarking lønner seg. Ved å sammenligne vekt per tømming på flere av sine lokasjoner, har de klart å forbedre prosesser, fastslått riktig utstyr, og fått optimale tømmerutiner på de forskjellige stedene. 

4. Totalkostnad (kr)


For å ha kontroll på totalkostnaden må du ha kontroll på de øvrige KPIene.
 
Totalkostnaden viser de samlede kostnadene for avfallshåndteringen, det vil si kostnader for selve avfallet, leie av oppsamlingsutstyr og transport. Som nevnt over, påvirkes denne av kildesorteringsgraden og effektiviteten i selve avfallsløsningen.

Dette er med andre ord en balansegang, som jeg var inne på tidligere: Begynner du å sortere for mange ting, får du for mange oppsamlingsenheter og for lav vekt per tømming. Eventuelle besparelser vil spises opp av høyere leiekostnader på utstyr og transport.

5. Kostnad per 1000 kg (kr)


Dette er kanskje den beste KPIen for å se om dere har en kostnadseffektiv avfallsløsning. Den forteller deg hva dere betaler for avfallsløsningen per 1 000 kilo. Med rett utstyr, optimal kildesortering og en godt tilpasset tømmefrekvens, vil du kunne redusere disse kostnadene. Gå også gjennom interne rutiner: Er det mulig å forbedre noe?

Oppsummering

  • Få kontroll over hvor mye avfall dere har og hva det koster 
  • Ha som mål å få en best mulig sorteringsgrad, sett i sammenheng med hvor mange avfallstyper du vil sortere og antall tømminger
  • Følg med på vekt pe. tømming og totale kostnader per 1000 kilo, for å se om avfallsløsningen dere har er kostnadseffektiv
Det finnes flere system som kan hjelpe deg i arbeidet med å få kontroll og oversikt på avfallshåndteringen.

I Norsk Gjenvinning har vi blant annet utarbeidet en enkel avfallsrapport som viser volum per avfallstype, antall tømminger og sorteringsgrad. Den er gratis for våre kunder.

I tillegg er det mulig å kjøpe en mer avansert løsning; Grønt Ansvar®. Da får du et komplett verktøy for å analysere og optimalisere avfallsløsningen. Verktøyet passer både for små og store bedrifter.

Dette kan du lese mer om på våre nettsider. Du kan også laste ned guiden vår om dokumentasjon og rapportering for flere råd og tips.
 
 
LAST NED GRATIS GUIDE: Guide for effektive og miljøriktige avfallsløsninger

 

Temaer: kildesortering, avfallshåndtering, KPIer


Thorleif Brustad's photo

Av: Thorleif Brustad

Thorleif Brustad er kundeservicesjef i Norsk Gjenvinning og konseptsjef for avfallsanalyseverktøyet Grønt Ansvar®. Han har vært i selskapet siden 2002, og har hatt ulike roller innen ledelse for salg og kundeservice.

Epost